Ideelle organisasjoner taper anbudene i velferdsstaten. De tenker mest på kvalitet, innhold og brukerne av tjenestene, og forstår seg mindre på pris og profitt. Dette ifølge en rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillighet. Forskerne finner at ideelle organisasjoner tvinges til å tone ned særpreget sitt for å henge med i anbudsrundene. Dermed bidrar konkurransen til ensretting, ikke mangfold. Ulike behandlingstilbud og institusjoner som tidligere utfylte hverandre, ender opp med å konkurrere om å være akkurat gode nok. Utviklingen truer de ideelle organisasjonenes rolle i samfunnet, advarer forskerne.

Når velferdsstaten gjøres om til et marked, får private bedrifter og internasjonale omsorgskonsern stor makt til å definere hva som er kvalitet i tjenestene til samfunnets mest utsatte. Spør du fagfolk i barnevern og rusomsorg, vil de definere kvalitet med stikkord som trygghet, kontinuitet og forutsigbarhet. Altså det stikk motsatte av fri konkurranse i et marked.

I institusjonsbarnevernet har anbud medført usikkerhet både for ungdommene og de ansatte.

De som bor der kan oppleve at hjemmet deres taper anbudet og blir nedlagt. Ansatte forteller at uforutsigbarheten svekker fagmiljøer som har vokst seg sterke over mange år. I rusomsorgen taper kollektiver med lang oppholdstid til fordel for kortere behandlingsløp. Anbudskonkurranser belønner raske løsninger, som er billigst der og da, men ikke nødvendigvis på sikt.

I kjølvannet av Adeccoskandalen advarer høyresiden mot det de kaller privatiseringsangst. De frykter at norske kommuner skal bli mer skeptiske til å sette ut velferdstjenestene. Konkurranse må til for å få kvalitet på tjenestene, hevdes det fra den kanten. Skal kommunalt og statlig ansatte gjøre en god jobb, må de altså vite at private konkurrenter puster dem i nakken og står klare til å overta jobben deres når som helst.

Konkurranse og privatisering gir ikke i seg selv kvalitet. Det gjør heller ikke offentlig regi på tjenestene. Klare kvalitetskrav og tilstrekkelig kompetanse må til. Politisk må tjenestene styres på en måte som fremmer den faglige kvaliteten, ikke av et anbudsregime som i sin natur motvirker den.