Det varsler miljøvernminister Erik Solheim (SV). Han er skuffet over at det nok en gang er røde tall på bunnlinjen i det nasjonale klimaregnskap.

– Vi trenger nye virkemidler, erkjenner miljøvernministeren.

Han lover at det vil bli tatt nye grep i den forsinkede klimameldingen som legges fram til høsten.

– Hvis jeg skal tenke høyt, så kan mer miljøvennlig kjøretøyteknologi og mer bruk av kollektivtransport inngå i en løsning, sier Solheim.

Han har også merket seg forslaget om å opprette et klimafond etter modell av NOx-fondet. Tanken er at fondet skal finansiere tiltak for utslippsreduksjoner innen flere sektorer.

– Pinlig

Klimaforliket som regjeringen inngikk med Høyre, Venstre og KrF i 2008 sier at innenlandske utslipp ikke skal overstige 45-47 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020.

I fjor lå norske utslipp 6,7-8,7 millioner tonn over dette nasjonale målet.

– Regjeringen holder stø kurs mot brudd på klimaforliket, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.

Etter to år med nedgang i utslippene av klimagasser gikk utslippene opp med 4,8 prosent i fjor. Hovedforklaringen er at den økonomiske aktiviteten har tatt seg opp igjen etter finanskrisen i 2008 og 2009, viser Klimaregnskapet fra Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet.

– Dette viser med all tydelighet at vi har en miljøvernminister og en statsminister som reiser rundt og ber andre land gjøre klimajobben, men som ikke makter å bidra selv. Det er pinlig, sier Skei Grande.

Høyres energi- og miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup sier han forventer at regjeringen presenterer offensive tiltak i høstens klimamelding.

– Klimaregnskapet viser at det blir krevende å gjennomføre klimaforliket og at det haster å komme i gang. Regjeringen må komme i gang med konkrete tiltak. Satsing på fornybar energi, kollektivtrafikk og sykkelveier er gode eksempler, sier han.

– Må reforhandles

Fremskrittspartiets energi- og miljøpolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen mener tiden har løpt fra klimaforliket hans eget parti sto utenfor.

– Skal utslippsmålene nås, må regjeringen legge ned industri. Det er det ikke flertall for. SSB-tallene viser at vi må reforhandle klimamålene med bedre virkemidler og globale resultatmål, sier han. Frp-politikeren ønsker Solheim velkommen etter når miljøvernministeren nå stiller seg positiv til ideen om et klimafond.

– Jeg tok dette opp for tre år siden. Da fikk ikke Frp støtte blant de rødgrønne. Jeg er glad for at ministeren nå snur.

Noe av forklaringen på at Norge ligger bak målsettingen i klimaforliket, er de urensede utslippene fra gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø.

– Etableringen av gasskraftverk og fjernvarmeanlegg har ført til at utslippene fra energiforsyning var mer enn seks ganger så høye i 2010 enn i 1990, skriver SSB.

– Det er svært uheldig med både Kårstø og Mongstad i drift uten rensing. Samtidig gjør ikke regjeringen noe for å få ned utslippene fra oljeindustrien som har økt utslippene med 77 prosent siden 1990. Oljeindustrien må ikke få slippe unna med sine høye utslipp, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

Rekordhøyt

Totalt ble det sluppet ut 53,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge i 2010. Utslippene av klimagassen CO2 økte alene med 2,6 millioner tonn i fjor til 45,4 millioner tonn. Det er det høyeste utslippet av CO2 siden utregningene startet i 1973.

Utslippene fra industrien har falt de siste 20 årene, men siden høsten 2009 har etterspørselen bedret seg og gitt vekst i produksjonen. I fjor lå utslippene fra denne sektoren 5,4 prosent høyere enn året før.

Også fra veitrafikken øker klimagassutslippene, nærmere bestemt med 3,5 prosent til 10,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Etter en nedgang de siste to årene er utslippene nesten tilbake på nivået fra før finanskrisen. Siden 1990 har utslippene fra veitrafikken økt med drøye 30 prosent.

Utslippene fra flytrafikk og sjøfart økte også kraftig i 2010. (ANB-NTB)

De norske klimagassutslippene økte igjen i 2010, etter to år med nedgang. Totalt var utslippene på 53,7 millioner tonn CO2 - ekvivalenter. Det er 4,8 prosent mer enn året før. Økt metallproduksjon og mer transport har bidratt mest til oppgangen