55 prosent av norske universitetsstudenter svarer at de kan tenke seg å slå inn på en karriere som forsker, viser en spørreundersøkelse gjennomført av Sentio for Forskerforum. Inkluderes høyskolestudentene, er det totalt 41 prosent av studentene som svarer at de er svært eller noe interessert i å jobbe som forsker eller vitenskapelig ansatt etter endt utdanning.

– Det er veldig bra, sier Jan Fagerberg til at så mange studenter viser interesse for forskning. Han ledet ekspertutvalget som skulle foreslå tiltak for å gi høyest mulig samfunnsøkonomisk nytte av norsk forskning.

– God match

Ett av hovedtiltakene utvalget foreslo, var nettopp at flere skal få muligheten til å forske. Mens det i 2010 var 1.184 doktorander som disputerte, ønsker Fagerbergutvalget at 2.000 personer gjennomfører forskerutdanningen i 2020. I lys av sine egne mål setter Jan Fagerberg stor pris på at studentene viser interesse for en forskerkarriere.

– Én ting er å øke bevilgningene til forskerutdanningene så det blir plasser for studenter som ønsker å utdanne seg, men det avhenger også av at det er etterspørsel etter disse plassene. Disse tallene viser at det er det, så det er en god match, sier Fagerberg til Forskerforum.

– Mister talenter

Også leder av Norsk studentorganisasjon, Anne Karine Nymoen, mener det er positivt at så mange svarer at de er interessert i en forskerkarriere. Men hun tror ikke det er direkte samsvar mellom interessen i en spørreundersøkelse og den søkermassen en kan vente til doktorgradsstudiene.

– Det er veldig positivt. Det er ganske høye tall, og det er bra. Men så viser vel statistikken videre at det er veldig få som realiserer det de har lyst til. Noe skjer på veien som gjør at vi mister talentfulle doktorgradskandidater. Jeg tror noe av grunnen er at vi ikke klarer å synliggjøre akademia som en attraktiv karrierevei, sier Nymoen, til Forskerforum.

– Hva gjøres i dag for å promotere forskning som en karrierevei for studenter?

– Altfor lite! Det at universitetene og høyskolene har studentene hos seg i tre til fem år, benytter de seg altfor lite av. Man burde i mye større grad satse på forskningsbasert utdanning, involvere studentene aktivt i forskning og la studenten skrive oppgaver knyttet til forskningen, så de får en smak på hva det innebærer. Det er mulig at man tar det litt for gitt.

– Jeg syns at institusjonene bør ta et større ansvar, sier studentleder Anne Karine Nymoen.

– Noen må se deg

Kari Melby er prorektor for forskning ved NTNU i Trondheim. Hennes tips er å oppfordre studenter med talent tidlig.

– Jeg vet av egen erfaring at det er viktig å bli oppfordret for å gi seg i kast med en forskerkarriere, og jeg tror ikke jeg er alene om det. Det er ikke mer mystisk enn at du må oppfordres. Noen må se deg, sier hun til Forskerforum.

Selv om nær halvparten av studentene sier de ser på forskning som en interessant vei å gå, advarer Melby mot å tenke at alle disse skal inn i vitenskapens tjeneste.

– Det viser at interessen for forskning er veldig stor, og det er gledelig, men den andre siden av dette bildet er at veldig mange av de som tar en mastergrad, skal finne et arbeid utenfor forskningen. Vi kan nok være enda mer årvåkne overfor de av studentene som vil egne seg for en forskerkarriere, men det vil jo være slik at de fleste skal bruke sin kompetanse i andre deler av samfunnslivet.

Undersøkelsen ble gjennomført i april i år. 1.053 studenter over hele landet ble intervjuet. (ANB)