Rundt to tredeler av alle ikke-vestlige velgere har unnlatt å stemme ved de siste lokalvalgene. Særlig lav har deltakelsen vært blant innvandrere fra Øst-Europa. For fire år siden stemte bare 22 prosent av de utenlandske statsborgerne i denne gruppen og 32 prosent av de med norsk statsborgerskap i gruppen.

– Mye tyder på at valgdeltakelsen vil bli lav blant polakker og østeuropeere også i år. Mange østeuropeere som jobber i Norge har kort botid og tette bånd til hjemlandet. I denne gruppen er det mange hjemmesittere, sier valgforsker Tor Bjørklund til NTB.

Utenlandske statsborgere må ha bodd i Norge i minst tre år for å kunne stemme ved lokalvalget, Nordiske statsborgere har stemmerett dersom de er ført inn i manntallet senest 30. juni valgåret.

Til venstre

I 2007 gjennomførte han den første utfyllende studien av ikke-vestlige innvandreres stemmegivning. Bjørklund og to kolleger fant ut at tre av fire stemte på Ap, SV eller RV (Rødt) ved kommunevalget for fire år siden.

– Også østeuropeere stemmer mer til venstre enn norske velgere, om enn ikke i like stor grad som andre ikke-vestlige innvandrere. Det finnes også studier som viser at velgere som har levd i kommunistregimer skygger unna partier som har sosialisme i navnet og i større grad stemmer borgerlig, sier han.

Ved lokalvalget i 2007 hadde 5 prosent av de stemmeberettigede ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon av begrepet. Den omfatter personer som selv har innvandret til Norge og dem som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre.

Gruppen hadde aldri tidligere vært så tallrik. I Oslo utgjorde ikke-vestlige velgere 15 prosent av alle stemmeberettigede for fire år siden. Men at gruppen er så stor, behøver ikke innebære at de påvirker valgresultatet i særlig stor grad.

– Det avhenger jo av i hvilken grad de stemmer, sier Bjørklund og viser til at det heller er tendens til nedgang enn oppgang i valgdeltakelsen for denne gruppen.

Få stemmer

Mellom 1987 og 1999 var valgdeltakelsen blant ikke-vestlige innvandrere med utenlandsk statsborgerskap i overkant av 30 prosent, for så å falle til 28 prosent i 2007. Blant innvandrere med norsk statsborgerskap er deltakelsen høyere, nærmere bestemt 37 prosent for fire år siden. Denne gruppen har en botid på minst sju år og gjennomgående en annen tilhørighet til Norge. Sett under ett ble deltakelsen blant ikke-vestlige innvandrere på 34 prosent. Det er 28 prosentpoeng lavere enn i den totale befolkningen.

Også blant de mange svenskene som kan stemme ved kommunevalget, er det mange som blir sittende hjemme, tror Bjørklund.

– De er gjerne unge og har kort botid i Norge. Det er to faktorer som hver for seg antyder at de vil stemme i mindre grad enn gjennomsnittet, sier han.

Blant de drøyt 180.000 stemmeberettigede med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i 2007, var vel to tredeler norske statsborgere. 168 forskjellige land var representert, og nær 100.000 hadde sin bakgrunn fra Asia. (ANB-NTB)