Tenåringene blir streitere og streitere og stemmer i større grad som velgere flest.

– Tradisjonelt har SV og Fremskrittspartiet gjort det svært godt i skolevalget, mens oppslutningen om Arbeiderpartiet har vært lavere enn ved andre valg. Denne tendensen har imidlertid endret seg de siste årene. Nå stemmer skoleelevene i økende grad slik befolkningen for øvrig gjør, sier administrerende direktør Bjørn Henrichsen i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste til NTB.

Henrichsen viser til at oppslutningen om Ap har økt siden 2005, at SV har dalt i popularitet siden 2001 og at Høyre er i ferd med å utfordre Fremskrittspartiet som det toneangivende partiet på borgerlig side.

– Det blir spennende å se om denne utviklingen fortsetter ved årets valg. I så fall vil Arbeiderpartiet og Høyre gå fram, mens SV og Fremskrittspartiet taper terreng, sier Henrichsen.

Klar tendens

Fremskrittspartiet slo Arbeiderpartiet med 723 stemmer og ble største parti i skolevalget for to år siden. Oppslutningen endte på 24 prosent, en framgang på 2,9 prosentpoeng fra valget i 2007, men ikke på høyde med resultatet fra 2005, da partiet sikret seg 24,9 prosent av stemmene.

– Skolevalget pleier å fange inn tendensen som vises i det ordinære valget, selv om utslagene ofte er mer ekstreme, sier Henrichsen.

Slik var det også i 2009, da skolevalget ga tydelige varsler om framgang for Arbeiderpartiet og Høyre og klar tilbakegang for SV. For Venstres del var skolevalget derimot ingen troverdig prognose. Partiet gikk fram fra 3,2 prosent i 2005 til 6 prosent i 2009, men falt som kjent under sperregrensen i stortingsvalget noen dager senere.

Også Fremskrittspartiet gjorde det bedre i stortingsvalget for to år siden enn skolevalget bar bud om.

Annerledes

Om skolevalget i stor grad viser valgvindens retning, så er det store forskjeller på populariteten de enkelte partiene imellom. Størst ble avviket for Arbeiderpartiet, som oppnådde 23,4 prosent i skolevalget og 35,5 prosent ved stortingsvalget.

SV og Rødt hadde i 2009 vesentlig større oppslutning blant ungdommen i de videregående skolene enn blant velgerne ved stortingsvalget. Avvikene var på henholdsvis 4,2 og 3,5 prosentpoeng. For de øvrige partiene var avviket mindre enn 2 prosentpoeng.

Terroranslagene 22. juli har skapt en høyst spesiell bakgrunn for årets skolevalg. Partiene ble enige om å avlyse alle debatter og i stedet føre en mer stillfaren valgkamp på stands og valgtorg.

– Det er delte meninger om erfaringene med dette. Noen har savnet skoledebatten, mens andre synes det var befriende å slippe. Disse debattene har jo ofte gått litt hardt for seg, sier Henrichsen.

Årets skolevalg blir gjennomført mandag og tirsdag denne uken. 186.000 skoleelever ved 411 skoler deltar, det høyeste antall noensinne.

Valgresultatet offentliggjøres tirsdag klokken 20. (ANB-NTB)