Anders Hauge-Eltvik

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

YS sitt arbeidslivsbarometer viser at det klare flertall av kvinner ønsker sentrale forhandlinger. Forhandlingsleder Rikke Ringsrød i Akademikerne lar seg provosere:

– Jeg mener mye av dette er et gammeldags syn på kvinner. Det er i lokale forhandlinger man kan rette opp uønskede lønnsmessige skjevheter, sier hun til Dagsavisen.

LO Stat-leder Tone Rønoldtangen står i klar motsetning til Akademikerne, og ønsker mest mulig av lønnsdannelsen sentralt. Hun avviser Akademikernes syn.

– Nå synes jeg først vi skal respektere kvinnene, som tross alt er spurt, og som synes at sentrale forhandlinger er best. Akademikerne og NITO snakker mot bedre vitende når de sier at lokale forhandlinger fremmer likelønn, sier Rønoldtangen.

Hun viser til statistikk over hvor mye kvinner tjener i forhold til menn i ulike sektorer. I Staten, der nesten all lønnsøkning blir gitt som sentrale tillegg, tjener kvinner over 91 prosent av det menn tjener. Det er klart mest for alle sektorer. De laveste sektorene forhandler fram mye av lønna lokalt, og i enkelte av disse tjener kvinner ned mot 73 prosent av sine mannlige kolleger.

– Det viser seg at sentrale tillegg virker både på likelønn og lavtlønn. Akademikerne ønsker lokal lønnsdannelse fordi de er for små og svake på sentralt nivå til å få gjennomslag. De tror de får mer ut lokalt, men mer likelønn blir det ikke av dét, sier Rønoldtangen.

Hun poengterer også at LO Stat åpner for noe lokale potter, så lenge den klare hoveddelen blir lagt på sentralt.

– Da ser vi at det kan være bra i enkelte tilfeller.

Rikke Ringsrød mener Rønoldtangen og LO Stat må bestemme seg om det er likestillingsloven som skal legges til grunn for å sjekke om vi har likelønn, eller noe helt annet.

- Rønoldtangen henviser til statistikk som viser at kvinner tjener mindre enn menn. Men dette har ingen ting med likelønn å gjøre. Kvinner jobber mindre enn menn. Da slår det selvfølgelig også ut i ulik lønn. At det i tillegg er alt for få kvinner i lederstillinger slår også ut i statistikken. Det er grunn til å minne Rønoldtangen om at LO Stat selv har vært med å slå fast at det ikke er ulik lønn for menn og kvinner i samme stilling i staten, mener Ringsrød.

Hun mener Rønoldtangen snakker om likelønn og kvinnelønn i en salig blanding, og at konklusjonen dermed blir feil.

- Verre er det imidlertid at slik sammenblanding medfører rot som igjen kan gjøre det vanskeligere å nå vårt felles mål om likelønn. Akademikerne tar gjerne en debatt om likelønn med LO Stat, men da må man rydde i begrepsbruken på forhånd. For kvinnelønn og likelønn er ikke - så rart det enn kan høres - to sider av samme sak, sier Ringsrød.