Gjenreis det rødgrønne alternativet
Regjeringen må ta et stort ansvar for den politiske høyredreiningen de siste årene, mener Rolf Bersås.
Fagbevegelsen spilte en avgjørende rolle for etableringen av det rødgrønne alternativet, så vel som for valgseieren både i 2005 og i 2009. Den rødgrønne regjeringen representerte et viktig og avgjørende brudd med den markedsliberalt inspirerte politikken som var blitt ført her i landet av alle regjeringene de foregående par tiårene – og som toppet seg med Bondevik II-regjeringen. Den rødgrønne alliansen vant fordi den lovet et brudd med privatisering og markedsorientering av offentlige tjenester, varslet en satsing på velferdsstaten, en sterkere styring av økonomien, og en mer aktiv eierskapspolitikk innen næringslivet.
Regjeringen gjennomførte da også viktige reformer etter regjeringsovertakelsen i 2005. Den reverserte flere av de alvorlige angrepene på våre velferdsordninger, som Bondevik II-regjeringen hadde presset gjennom (privatskoleloven, arbeidsmiljøloven, arbeidsløshetstrygda). Senere er det gjennomført viktige tiltak mot sosial dumping, og omfattende stimuleringstiltak for å holde sysselsettingen oppe under finanskrisa.
Etter hvert har imidlertid regjeringen mistet initiativet og i økende grad latt seg styre av utviklingens gang. Med en manglende vilje til å begrense finanskapitalens makt, til å styrke omfordelingspolitikken eller til å fremme den politiske styringen av økonomien. Regjeringspartiene må derfor ta et stort ansvar for den politiske høyredreiningen som har skjedd her i landet de siste årene. Årets kommunevalg, som ble gjennomført i en veldig spesiell situasjon, bidro lite til å endre denne dreiningen, selv om særlig FrPs tilbakegang var gledelig.
Både stortingsvalget i 2005, samt erfaringene fra de siste valgene i Trondheim og årets valg i Fredrikstad, viser klart at det er når budskapet radikaliseres og valgkampen polariseres slik at velgerne får klare alternativer å velge mellom, at de rødgrønne oppnår best resultat. Valgseirene har kommet der og når fagbevegelsen har hatt størst innflytelse på valgkampens innhold. Dette bekrefter nok en gang at det å legge seg politisk til høyre for «å vinne sentrumsvelgerne» bygger på en helt misforstått politikkforståelse. Det viser også at den flørtingen som enkelte i den rødgrønne leiren nå driver med overfor KrF, representerer et alvorlig brudd med sjelen i det rødgrønne prosjektet.
Skal de rødgrønne ha noen mulighet til å vinne fortsatt regjeringsmakt i 2013, må de med andre ord gjenopprette alliansen med fagbevegelsen og legge om til politisk styring og regulering, en offensiv velferdspolitikk og en radikal reformpolitikk som skaper oppslutning og entusiasme blant regjeringens støttespillere. I dagens situasjon med omfattende internasjonal økonomisk, sosial og politisk krise betyr dette også å innføre streng regulering av finanskapitalen, skatt på finanstransaksjoner og en generell tøyling av de krefter som skapte krisa.
EU, med sitt demokratiske underskudd, vedtar stadig flere lover og reguleringer som bidrar til å svekke folkestyret, avregulere arbeidsmarkedet og undergrave fagbevegelsens posisjoner. Gjennom EØS-avtalen rammer dette også vår situasjon i Norge. Vi kan ikke leve med en situasjon der vi fra EUs side påtvinges markedsliberale reformer som det er stor motstand mot i det norske samfunn. Det må derfor gjennomføres en omfattende utredning, drøfting og revurdering av vårt forhold til Den europeiske unionen – der alle sider ved EØS-avtalen og mulige alternativer vurderes.
Følgende krav blir avgjørende for å kunne vinne nytt rødgrønt flertall i 2013:
– Det må tas radikale grep for å gjenerobre demokratisk kontroll over sykehusene, helsepolitikken (inkludert samhandlingsreformen) samt trygde- og arbeidsmarkedsetaten Nav. Markedsorientering, bestiller-/utfører-modeller og løsninger basert på økonomiske incentiver kan aldri løse problemene på disse sektorene. Snarere tvert imot kan de forsterke problemene og skape vedvarende kriser som spiller kortene i hendene på høyrepopulismen og de konservative.
– Det må legges opp til en mer progressiv og solidarisk skattepolitikk som styrker statens inntekter og gjør den i stand til å møte de voksende utfordringene velferdsstaten står overfor – særlig innen helse- og omsorgssektoren.
– Veksten i offentlig forbruk må bli minst like stor som veksten i privat forbruk, slik at de offentlige velferdsordningene holder tritt med standarden i privat sektor.
– Markedsmodeller må avvises som organisasjons- og ledelsesformer i det offentlige.
– Det må innføres et regelverk som holder profittinstitusjonene ute av velferdsstaten.
– Omfattende forskningsrapporter som nylig er publisert i Sverige og Danmark viser at privatisering og konkurranseutsetting ikke fører til høyere effektivitet og bedre tjenester, men har en rekke negative effekter. Det må derfor legges opp til en systematisk politikk der velferdstjenester som er privatisert og konkurranseutsatt tas tilbake i offentlig egenregi.
– Sosial dumping utgjør en økende trussel mot den nordiske arbeidsmarkedsmodellen så vel som mot lønns- og arbeidsvilkår. For å styrke kampen mot denne utviklingen må regjeringen derfor innføre allmenn innsynsrett for tillitsvalgte samt generelt solidaransvar, i tillegg til at dokumentasjonskravet fjernes fra allmenngjøringsloven og at allmenngjøring iverksettes når en av partene krever det.
– Offentlig eierskap må aktivt brukes for å styre energi- og næringspolitikken.
– Det må legges opp til en fordelingspolitikk der økte sosialstønader til de fattige sikres gjennom en sterkere beskatning av de rike og de store kapitalinteressene.
– Reservasjonsretten i EØS-avtalen må brukes mot EUs tredje postdirektiv, vikarbyrådirektivet og eventuelle andre lovendringer som svekker demokratiet, truer velferdsstaten og undergraver den nordiske arbeidsmarkedsmodellen.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo