Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Carl I. Hagen har frasagt seg alle politiske verv sentralt i Fremskrittspartiet og forlatt posisjonene i sinne etter at partiet ikke ville ha ham inn i Nobel-komiteen. Selv for den mest ihuga Frp-motstanderen har det skjedd på en måte som gjør en flau på Hagens vegne.

Hagens sorti avslører de særeste sidene ved hans politiske virke. Kong Carl I (og da står ikke «I» for «Ivar», men «den første») har aldri tålt å ha noen nær seg med unntak av kona. Det var mange som satt med en følelse av uvirkelighet da Siv Jensen overtok som partiformann. Var det virkelig mulig at Hagen kunne gi slipp på partiet sitt?

I kjølvannet etter Frp-skuta flyter det med politiske lik. Det er personer som hadde trådt Hagen for nær, prøvd å utfordre makta, vært uenige eller bare gjort saker som Hagen syntes var upassende. Mikkel Wara, Ellen Wibe, Jan Simonsen, Vidar Kleppe, Pål Atle Skjervengen, Fridtjof Frank Gundersen, Einar Lonstad, Øystein Hedstrøm, Dag Danielsen og flere hører med på lista over de som har tapt kampen mot Kong Carl I. Her flyter det med både rasister og liberalister.

Ingen tror at Hagen har vært oppriktig opptatt av fred og forsoning og internasjonalt arbeid. Alle skjønner at Hagens kamp om et sete i Nobel-komiteen dreier seg om å bli invitert til de innerste sirkler og de store bankettene, med frue.

Så lenge en er ved makta og ting går bra, kan en reagere følelsesmessig og trasse seg fram. Men det er helt åpenbart at Hagens sym- og antipatier har ødelagt for Frp i mange situasjoner. Et eksempel er hvordan Hagens utspill om at det var uaktuelt med Bondevik som statsminister, ødela mulighetene for borgerlig valgseier ved stortingsvalget i 2005. Mens de rødgrønne sto fram som en samlet blokk, rettet Hagen kanonene mot de som burde vært hans allierte og prøvde å pulverisere dem.

Begrunnelsen var emosjonell: Hagen tålte ikke trynet på Bondevik.

Det er slutt på at Hagens følelsesliv styrer partiet, og det gjør på mange måter Frp farligere. Når partiet ikke lenger styres etter Hagens emosjoner, men blir mer maktfokusert, vil deres innflytelse nødvendigvis øke. Og for motstanderne av Fremskrittspartiets politikk er det dårlig nytt.

*co i denne sammenheng er Eli Engum Hagen. «Gift med Carl, Elskerinne, sekretær og hustru»**

**Dette er tittelen på Eli Hagens bok.