Kristian Tangen, LO-sekretær og styreleder i Framfylkingen

FNs barnekomité har påpekt at Norge i større grad bør sikre at barnets beste er vurdert i alle saker som omhandler barn. Det er stor grunn til å lytte når vi vet at 85?000 barn vokser opp i fattigdom.

Ifølge FNs barnekonvensjon har alle barn rett til tilfredsstillende levekår, og rett til lek og fritid. I Norge opplever for mange barn både dårlige levekår og få muligheter for fritidsaktiviteter.

Nylig ble jeg fortalt en historie som gjorde inntrykk. Det skulle være skidag på skolen og barna gledet seg stort. De snakket om denne skidagen flere uker i forveien. Dagen i forveien varslet et barn at det ikke kunne være med. Barnet var stumt i noen minutter før hun sa «jeg kan ikke være med på skidag, mamma har sagt at vi ikke har råd til å kjøpe ski».

Det er hjerteskjærende å vite at barn ikke får delta på aktiviteter sammen med sine venner, fordi de ikke har råd. Slik skal ingen ha det. Fattigdom bestemmes først og fremst av den langsiktige organi-seringen av samfunnet. Den lar seg ikke endre med enkle grep. Vi må både gjøre noe med årsaken til fattigdom og vi må gjøre noe for de fattige.

De viktigste tiltakene for å redusere fattigdom er arbeid til alle, gratis eller rimelige velferdstjenester, og et godt sosialt sikkerhetsnett. Derfor er arbeidstilknytningen til de foresatte det viktigste tiltaket mot barnefattigdom. Men arbeid er ikke tilstrekkelig alene. En rapport fra Fafo fra 2009, der Redd Barna og Framfylkingen var oppdragsgivere, viser at 3 av 4 fattige husholdninger har inntekt av arbeid. Rapporten viser også at 6 av 10 fattige barn har minst én foresatt som har arbeidstilknytning.

For mange fattige barnefamilier er ikke tilknytningen til arbeidslivet sterk nok til å få dem ut av fattigdom. For eksempel for foreldre som arbeider ufrivillig deltid. De vet aldri om de har råd til å betale neste måneders regninger. Dermed blir gjerne mindre nødvendige utgifter, som for eksempel fritidsaktiviteter, nedprioritert.

De fleste barn deltar på fritids-aktiviteter og er med i organisasjoner. Ofte er det høye egenandeler og mange fattige barn opplever at familien ikke har råd til at de får delta. De går glipp av samholdet, læringen, og nettverket som man får gjennom å delta i fritidsaktiviteter og organisasjoner. Fritidsaktiviteter som deltakelse i det lokale Framlaget kan oppleves som et fristed hvor fattige barn kan delta på lik linje som de andre. Framfylkingens aktiviteter skal være åpne og tilgjengelige for alle. Derfor er også de fleste aktiviteter gratis.

Det er i kommunene de fattige barna bor, går på skole og har sin fritid. Framfylkingen oppfordrer alle kommuner til å utvikle en tiltaksplan hvor de redegjør for hvordan de vil bekjempe barnefattigdom. En slik tiltaksplan må bestå av målrettet tiltak som sørger for at fattige familier får den nødvendige bistand, slik FNs barnekonvensjon påpeker.

Å bekjempe barnefattigdom vil koste, men i Norge har vi råd til å la alle barn vokse opp under tilfredsstillende levekår.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 19/2011)