Av Hans Henrik Fafner

Israel ble denne uka kastet ut i en lenge ventet generalstreik. Det skjedde etter at intense forhandlinger mellom fagbevegelsen Histadrut og Finansdepartementet tidlig onsdag morgen brøt sammen, og er landets første generalstreik på fem år.

– LES OGSÅ: Histadrut legger nytt press på den israelske regjering

Årsaken til arbeidskonflikten er Histadruts krav om bedre ansettelsesvilkår for de mange kontraktarbeiderne i den israelske økonomien. Tidligere i uka fikk generalsekretær Ofer Eini til en avtale med organisasjonen for private arbeidsgivere, mens finansminister Yuval Steinitz avviste å bevilge de midlene som skulle sikre en lignende ordning for kontraktansatte på offentlige arbeidsplasser.

– Finansdepartementet må bære ansvaret for dette, sa Eini til israelsk presse. – Netanyahu (statsministeren red. anm.) har handlet ansvarlig, og vi kunne ha nådd fram til en avtale med ham. Det var en forståelse som Finansdepartementet torpederte.

Som følge av det ble en lang rekke offentlige institusjoner lammet. Landets flyplasser stengte, akkurat som havner, offentlige kontorer, jernbanetrafikk og banker, og i motsetning til tidligere punktstreiker kom det ikke noe varsel om hvor lenge streiken ville vare.

– LES OGSÅ: Histadrut truer med generalstreik

Avtale med private arbeidsgivere

– Den fortsetter til det er oppnådd enighet mellom partene, sier Avital Shapira, som er internasjonal sekretær for Histadrut.

Hun opplyser at ingen har nøyaktige opplysninger om antallet kontraktsarbeidere i den israelske økonomien. Men Histadrut vurderer at de utgjør omkring 12 % av den israelske arbeidsstyrken på 2,5 millioner.

– Så det er omkring 300.000 arbeidere vi slåss for, og det er jo en betraktelig gruppe, tilføyer hun.

Kontraktsarbeidere er et system som i de senere år har grepet voldsomt om seg i Israel, fordi både offentlige og private arbeidsgivere sparer mye på å få arbeidskraften gjennom et mellomledd. En kontraktsarbeider kan sparkes uten varsel og uten krav om kompensasjon. Lønna er 25 % lavere og arbeidsgiver er også fri for utgifter til ferie og pensjon. Stort sett alt rengjøringspersonale er i dag kontraktsarbeidere, likesom en lang rekke jobber i helsesektoren, men også de israelske folkeskolene benytter seg i stigende grad av lærere som ikke er ansatt direkte av Undervisningsdepartementet, men arbeider gjennom et formidlingsbyrå.

Histadrut oppnådde tidligere i uka en avtale for omkring halvparten av kontraktsarbeiderne som er ansatt i private virksomheter. Ifølge Brosh-avtalen, som har fått navn etter Shraga Brosh, som representerer de private arbeidsgiverne, skal kontraktsansatte, som har vært i jobben i mer enn to år, tilbys direkte ansettelse i den enkelte virksomhet og på samme vilkår som virksomhetens øvrige arbeidsstyrke. Og de øvrige kontraktsansatte skal ha samme lønn som de fast ansatte, samt en rekke andre sosiale goder.

–Vi valgte å fokusere forhandlingene på et gjennombrudd overfor den private sektoren, forklarer Avital Shapira. – Det førte som bekjent til et resultat, og det forventer vi vil legge ytterligere press på regjeringen og Finansdepartementet.

25 år gammelt problem

Umiddelbart før forhandlingssammenbruddet tilbød Steinitz å utvide det engangsbeløpet departementet ville gi som kompensasjon til kontraktsarbeiderne i offentlig sektor, fra 500 millioner shekel til 700. Det tilsvarer knappe 1,1 milliard norske kroner, og ble avvist av Ofer Eini som ikke ønsker et midlertidig plaster på såret, men går etter en varig løsning.

Yuval Steinitz argumenterer med at Israel ville vært det eneste medlemmet av OECD, som i så fall hadde avskaffet kontraktsarbeidere. Dessuten sier Ofer Eini, at det ganske riktig er kontaktsarbeidere i andre OECD-land, men at det dreier seg om ganske små antall og veldig langt fra Israels 12 % av den samlede arbeidsstyrken.

– Denne saken har nå ligget fastlåst i fire måneder, lyder det fra Avital Shapira. – Vi bøyer ikke av nå.

Omvendt er også Ofer Eini og Histadrut utsatt for kritikk for først å gjøre noe med problemet nå. Systemet med kontraktsansettelser har eksistert i 25 år eller mer, og flere aviskommentatorer slutter seg til politikere, som undrer seg over at Histadrut ikke har handlet tidligere.

– Formelt svarer Histadrut at tiden først er moden nå. At det ikke har vært folkelig støtte til å løse problemet, sier Haim Bior, som dekker saken for dagbladet Haaretz i Tel Aviv.

Han henviser til de sosiale protestene som i løpet av sist sommer grep store deler av Israel med krav om bedre levevilkår og en mer likelig fordeling av sosiale goder.

– Det har på mange måter skapt en ny solidaritet i landet. Flere mennesker er begynt å tenke på samfunnets mindre velbergede, også hvis de selv har det godt, så sånn sett har Ofer Eini selvfølgelig rett, tilføyer journalisten.

Ny solidaritet

Men dermed rammer arbeidskonflikten også den indre splittelsen som de sosiale protestene har ført til i Benyamin Netanyahus regjering. Protestene førte til skarpe ordvekslinger mellom Netanyahu og hans finansminister, og Haim Bior vurderer at det godt kan være dette misforholdet som står i veien for en hurtig løsning på den aktuelle konflikten. Og mens dette står på, så koster konflikten den israelske økonomien omkring en halv milliard norske kroner om dagen, lyder vurderingen.

– Det er det jo ikke noe å gjøre noe med, sier en mann ved navn Gershon Amsalem, som FriFagbevegelse.no møter i det trafikkaoset som arbeidskonflikten har forårsaket samme morgen.

Amsalem arbeider på et revisjonskontor i Tel Aviv og pleier å ta toget inn til byen. Men han er tvunget til å finne annen transport og venter ved et busstopp langs kystmotorveien, der alle de som har valgt privatbilen som alternativ, har omskapt veien til en gigantisk trafikkork.

– Alle kommer for sent på arbeid i dag, smiler han uten irritasjon. – Men det er et offer jeg gjerne yter, fordi det er noen skjevheter i dette samfunnet som det er på tide å få rettet opp.

Artikkelen er oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen