Samhandlingsreformen og kulturfeltet
En kommune som er dyktig i det helseforebyggende arbeidet, vil kunne beholde større eller mindre deler av det beløpet til andre poster på kommunebudsjettet, som kulturfeltet, skriver MFOs Hans Ole Rian i dette innlegget.
Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal gjennomføres over tid med start fra 1. januar 2012. Realiseringen bygger på et bredt sett av virkemidler, og det vil være variasjoner i hvordan reformen gjennomføres lokalt. Samhandlingsreformen kan innebære store endringer i lokale samarbeidsstrukturer, organisering av tjenester og forebyggende virksomhet.
Men hva har dette med kultur, kunstfag og kulturarbeidere å gjøre?
Mye av debatten rundt denne reformen har dreid seg om hva som skjer, eller ikke skjer, med pasienter som skrives ut av sykehusene og overføres til kommunene. En viktig og relevant debatt, men dette er ikke det viktigste i denne reformen. Et av de viktigste grepene denne reformen handler om er at kommunene skal få et større ansvar for folkehelsearbeidet. Kommunene skal «fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.» (folkehelseloven kap 2, § 4).
Videre sies det i merknadene til loven at «hensikten ikke (min utheving) er å sette i verk tiltak og «reparere» etter at sykdom, skade eller lidelse er oppstått, men å redusere de negative eller øke de positive påvirkningsfaktorene som fremmer folkehelse og forebygger at sykdom, skade eller lidelse oppstår eller utvikler seg. En bred samfunnsmessig tilnærming innebærer at det tas hensyn til påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer i tråd med prinsippet om «helse i alt vi gjør», for eksempel i både skole-, barnehage-, bolig-, kultur-, nærings- og vegsektoren, i tillegg til helsesektoren» (merknad til folkehelseloven).
Og det er her vi må finne vår plass og våre muligheter. Vi vet, og kan dokumentere, at kultur fremmer god helse. Fra flere forskjellige forskningsrapporter har vi tall og beskrivelser på at:
– Aktiviteter har skapt trivsel og samvær som har trukket isolerte grupper og enkeltpersoner inn i et sosialt miljø.
– Selve kulturopplevelsene har gitt brukerne livsinnhold.
– Personer som spiller eller har spilt i korps over noen år lever lengre og har bedre helse enn andre.
– Kulturtiltak på arbeidsplassen reduserer sykefraværet.
– Sang stimulerer språkfunksjonen, hukommelsen og samholdet
– De som engasjerer seg i kulturlivet føler at de har bedre helse, og statistikken viser også at de lever lenger.
Slik kan vi fortsette med flere sammenhenger og positive effekter, dette er bare noen små eksempler på hvilke positive helseeffekter kultur, kulturopplevelser og kulturdeltakelse gir. Vi må bare bli bedre til å synliggjøre mekanismene, nasjonalt og lokalt. For vi som kulturarbeidere kan være med å legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Ikke at dette skal være vår hovedoppgave, det skal fremdeles være kulturproduksjon, kulturopplæring og kulturadministrasjon. Men vi både kan og skal være med i dette viktige arbeidet. Først og fremst fordi også vi må ta et samfunnsansvar, et ansvar som går utover vår primære oppgave. Men også fordi det ligger økonomiske insentiver i denne nye reformen.
Fra og med i år vil regjeringen overføre 5 milliarder kroner fra sykehusene til kommunene. Pengene skal kommunene bruke til å betale sin del av sykehusregningen. Kommunal medfinansiering er en insentivordning, som er ment å fungere slik at jo mer kommunene selv gjør for pasientene, jo større midler vil de beholde.
Dette vil si at en kommune som er dyktig i det helseforebyggende arbeidet, vil kunne beholde større eller mindre deler av det beløpet til andre poster på kommunebudsjettet. Og andre poster på budsjettet; det kan være kulturskolen, kulturmidler, kulturhusstøtte, støtte til frivillige organisasjoner eller andre kulturtiltak. Jeg tror at det vil åpne seg nye muligheter for de som greier å synliggjøre også det helseforebyggende perspektivet ved sin virksomhet, og ønsker alle lykke til med samhandlingen!
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer