Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Hvis ikke Audun Lysbakken trekker seg vil han starte den neste uka som leder av SV. Da begynner den virkelig vanskelige utfordringen. Hvordan skal han klare å gjenreise SV som et stabilt mellomstort parti? I dagens utgave av Klassekampen kommer han med svaret. SV skal bli fagbevegelsens parti, verken mer eller mindre. ”SV står nærmere fagbevegelsen i de fleste saker enn det Arbeiderpartiet gjør,” hevder Lysbakken.

Det er nok mange oppfatninger om den påstanden både i fagbevegelsen og Arbeiderpartiet. I den grad folk stemmer på et parti ut fra faglige spørsmål – og det gjør nok de færreste; så er det langt igjen før SV oppfattes slik i LOs medlemsmasse. Ser vi på 2009-valget hadde SV en oppslutning på 4,4 prosent blant LOs medlemmer. Arbeiderpartiet fikk en oppslutning på 53,8. Det vil si at SV har en langt lavere oppslutning blant de LO-organiserte enn blant folk flest. Mens det for Arbeiderpartiet er motsatt.

Når Lysbakken blir konfrontert med at SV sliter også blant de fagorganiserte svarer han sant nok, at SV har et stort potensial i LO. ”Vi har en permanent høy oppslutning både i Unio og blant tillitsvalgte i fagbevegelsen”, utdyper han overfor Klassekampen. Den høyreliberale tankesmia Civita har som kjent satt i gang et prosjekt for å finne ut om fagbevegelsen bare er LO sett med Arbeiderparti-blikk, eller om også Unio og de andre arbeidstakerorganisasjonene tilhører denne kategorien. Det kan virke som Lysbakken også er litt usikker på akkurat det. I mitt hode dreier fagbevegelsen seg om verdigrunnlag og felles ståsted i arbeiderbevegelsen.

For et politisk parti er det derimot ganske uinteressant hvor en stemme er forankret, bare det stemmes riktig. Og det betyr naturligvis at alle stemmer fra fagorganiserte er like verdifulle for SV. I intervjuet med Klassekampen kan det virke som om det er stemmene Arbeiderpartiet får fra de LO-organiserte som er hovedmålet for Lysbakkens strategi. Og han tror at ”flere og flere fagorganiserte ser behovet for et radikalt venstreparti. Viljen til å utfordre EØS fører SV på parti med fagbevegelsen,” mener den kommende SV-lederen.

Er det noe de rødgrønne partiene ikke trenger fram mot det neste stortingsvalget i 2013 så er det en opprivende EØS-debatt. En sikrere strategi for å miste regjeringsmakten klarer selv ikke Civita å utpønske. Det er mulig at både Senterpartiet og SV kan hente noen stemmer fra Arbeiderpartiet på en ny strid rundt EU. Men det vil være en kostbar og svært så kortsiktig gevinst. Noen ganger kan det være lurt å se seg tilbake og lære av historien.