Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline.lonna@lomedia.no

Hva konsekvensen blir for valgkampen neste år, er fortsatt høyst usikkert – noe partisekretær Raymond Johansen fikk erfare i møte med Fellesforbundet.

Den rødgrønne regjeringen trenger stemmene til minst 55 prosent av LOs medlemmer skal de ha en sjanse til å fortsette i posisjon. Med et drøyt år igjen til stortingsvalget, har partiene satt i gang sine apparater for å mobilisere den alliansen som to ganger har sikret et rødgrønt flertall til å gjenta bedriften. I går sendte Arbeiderpartiet sin partisekretær Raymond Johansen til Fellesforbundets representantskap i Trondheim, for å formidle viktigheten av et fortsatt nært samarbeid foran valget.

Men frieren Johansen fikk ikke den hjertelige mottakelsen man kanskje kunne vente at et tidligere Fellesforbund-medlem som han skal få når han kommer til sine egne. Til det er bitterheten etter vikarbyråstriden for stor.

Johansens budskap var at uten fagbevegelsen på laget er regjeringen sjanseløs på gjenvalg. Partisekretæren oppfordret derfor til et sterkt engasjement for det han mente er et retningsvalg neste år: Enten å videreføre den trygge styringen i retning mer velferd, eller å overlate regjeringskontorene til en blåblå allianse som har planene klare for å endre Norge, for å sende landet i en helt annen retning. Skal man unngå en kraftig kursendring, må det politiske engasjementet ta seg opp, påpekte Johansen.

Om hans politiske analyser og viktigheten av en fortsatt rødgrønn regjering hersket det liten uenighet. Men støvet som vikarbyrådirektivstriden har virvlet opp, har på ingen måter lagt seg.

Derfor måtte partisekretæren tåle kraftige salver da Fellesforbundets tillitsvalgte luftet frustrasjonen over at Arbeiderpartiet har søkt sammen med de borgerlige for å skaffe flertall for direktivet. Blant det som ble sagt var at «Ap må overlate høyrepolitikken til Høyre», «det er merkelig å kjempe for faste ansettelser ved å anerkjenne den parasittvirksomheten bemanningsselskapene utgjør» og «du sier at Ap sprang ut av fagbevegelsen, kanskje dere har sprunget litt for langt nå».

Roar Aas, som sitter i Trondheim bystyre for Arbeiderpartiet, målbar den fortvilelsen mange føler etter striden om direktivet: «Vi er dypt fortvila over holdningen i Ap sentralt. Mange er demotivert, så det er en stor jobb som skal gjøres fram mot 2013.»

Den ene etter den andre advarte mot å ta fagbevegelsen for gitt. Så da Johansen skulle oppsummere debatten, konstaterte han at det er «alvorlig» at forholdet mellom partiet og fagbevegelsen er som det er. Johansen erkjente også at han har forståelse for at all turbulensen kan føre til svekket motivasjon for å stå på for Arbeiderpartiet. Dersom representantskapet i Fellesforbundet er en temperaturmåler, står Ap overfor en stor utfordring det neste året. Partiet kan kjenne seg trygt på at fagbevegelsen nok en gang vil støtte opp om det rødgrønne prosjektet, med bevilgninger og apparat. Men den store entusiasmen sitter langt inne.

Tiden fram til valget er kort, og det må dras andre saker ut av ermet enn formaninger om at alt blir så meget verre med borgerlig styre. Stemmene til tillitsmannsapparatet vil nok fortsatt gå til de rødgrønne, det kan Raymond Johansen ta med ro. Men vil de gidde å bruke tid og krefter på å drive valgkamp, til å overtale arbeidskamerater og nærmiljø om å stemme rødgrønt? Fortsatt sitter følelsen av svik i vikarsaken dypt i mange. Prisen for vikarbyråvedtaket kan bli veldig, veldig høy. Så Johansen kan ta med seg Roar Aas' ord hjem til Youngstorget: Det er en stor jobb som skal gjøres dette året som gjenstår før stortingsvalget.