Målehysteriet øker ulikhetene i skolen
Norsk skole er også ramma av målstyringa i offentlig sektor. Fokus på, og offentliggjøring av resultater på nasjonale, kommunale og internasjonale tester, har ført til en mer ensrettet og teoritung skole, fastslår Stein Grøtting.
Det er teorikunnskaper som er lettest å måle. Og det er dette som blir målt. Skoler som ikke scorer bra, blir hengt ut. Rektorer og lærere får lønnsmessig belønning eller «straff» etter hvor godt deres skole har gjort det. Dette blir tolket som en klar marsjordre til å konsentrere seg mest om de fagene eller delene av fagene som skal måles. Likeledes er dette et incitament til å få de elevene som ikke scorer godt, altså drar ned gjennomsnittet, unntatt for karaktervurdering i i faget.
Skolenes landsforbund (SL) er ikke overrasket over at en forsk-ningsrapport fra NOVA konkluderer med at forskjellene i norsk skole har økt etter innføringen av Kunnskapsløftet.
Andelen elever som får toppkarakter har gått opp, men det har også andelen som går ut av skolen uten å få karakter i alle fag gjort. Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og inntekt, og elevenes skoleresultater. I stedet for å virke utjevnende, har forskjellene bare økt etter innføringen av Kunnskapsløftet.
SL mener ikke at det nødvendigvis er Kunnskapsløftet i seg selv det er noe galt med. Men vi vil minne om måle-, kontroll og belønningssystemene som ble innført samtidig med Kunnskapsløftet. I tillegg til dette kan også det sterke fokuset på «de stakkars flinke elevene som ikke får utfordringer nok», være en grunn til at de som sliter har blitt glemt.
Stadige kutt i skolebudsjettene i mange av landets kommuner, har selvsagt heller ikke hjulpet skolene til å makte å få til en utjevning. Skal vi få gode skoleresultater samtidig som skolen virker utjevnende må vi bl.a ta følgende grep:
– Skolene må ha tilstrekkelig personale og utstyr til å kunne drive reell tilpasset undervisning.
– Lærerne må få bruke tida si på undervisning og forberedelser til undervisning. Utallige unyttige rapporteringsskjemaer og møter må bort.
– Det må bli slutt på den gapestokken offentliggjøring av testresultater utgjør. Skole er samarbeid, ikke konkurranse.
SL kan også komme med en rekke andre gode løsninger på hvordan norsk skole bedre kan lykkes i sine mål. Før man gjennomfører såkalte «reformer», kan det lønne seg å ta en prat med de som faktisk er fagfolk på området og jobber der!
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 14/2012)
