Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Både NHO og LO Stats leder, Tone Rønoldtangen, har bidratt til at også offentlig sektor er dratt inn i diskusjonen, selv om utgangspunktene er høyst forskjellige. NHO mener at de offentlige tjenestepensjonene er for gode. LO Stats leder erkjenner at forhandlingene de sa ja til i 2009 ga et resultat som er alt for dårlig for arbeidstakere under 55 år.

Pensjon kommer til å være hett i mange år framover. Det vil engasjere LO-kongressen i mai og trolig være tema for tariffoppgjør i både 2014 og 2016. Og i 2018 skal Forskningsrådet avslutte sin store evaluering av pensjonsreformen som ble iverksatt i 2011. Hovedkonklusjonen kommer ikke til å bli at vi nå har et tilfredsstillende system. Høyst sannsynlig vil Arbeidsdepartementets egen beskrivelse være dekkende også i 2018: «Det samlede pensjonssystemet framstår i dag som komplisert.» Det er mildt sagt. I dag klarer ikke Statens pensjonskasse å beregne pensjonen for de som er født i 1954 eller senere.

Det kunne vært enkelt, effektivt, kjønnsnøytralt, fleksibelt og rettferdig. Et samlet offentlig system som sikret alle med full opptjening rundt 66 prosent i pensjon, ville vært det. Vekk med alle tjenestepensjoner og samordninger. Vanskeligere er det ikke.

Økonomi vil alltid være en utfordring for ethvert pensjonssystem. Enten det er privat eller offentlig må det være økonomisk bærekraftig. Utover det er det ingen grunner til at systemet skal være komplisert, urettferdig, uoversiktlig, utrygt, ressurssløsende og begrense folks økonomiske muligheter til jobbskifte mellom sektorer.

Men det vil i hvert fall skape mye engasjement i årene som kommer.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 1/2013)