JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nøtter må knekkes

I dag starter forhandlingene mellom de fire fagforbundene i Forbundsalliansen.

vegard.holm@lomedia.no

Transportarbeiderforbundet, Arbeidsmandsforbundet, Postkom og Industri Energi skal sammen jobbe fram et forslag som skal gjøre det mulig å samles til ett stort fagforbund, det tredje største i LO.

En stor jobb skal gjøres de neste tre døgnene som er avsatt til forhandlingene. Mange saker krever tid og kløkt av forhandlerne. Men det er på ett område de største utfordringene kanskje vil komme: Det som handler om demokrati og makt innad i organisasjonen.

Det er ikke bare egnet for festtalene når folk i Transportarbeiderforbundet (NTF) hevder at forbundet har den mest demokratiske organisasjonen innen fagbevegelsen, der medlemmene har stor makt og innflytelse.

I 1997 gjennomførte NTF store reformer innad i egen organisasjon. Resultatet ble større vitalitet og økt engasjement. Blant annet ble makta i tariffoppgjørene flyttet fra landsmøtevalgte forhandlingsutvalg, til bransjeråd valgt av bransjekonferanser bestående av tillitsvalgte fra arbeidsplassene. Fastlønte tillitsvalgte i forbund og fagforening har verken stemmerett ved valgene til bransjerådene, eller når det skal avgjøres om et forslag til ny tariffavtale skal anbefales eller forkastes. I bransjerådene er det lokale tillitsvalgte som hver eneste dag året rundt er nødt til å forsvare sine handlinger overfor medlemmene.

Sjøl om andre fagforbund bruker betegnelsen bransjeråd i sin organisasjon, er Transportarbeiderforbundet aleine om å ha plassert så mye makt til lokale tillitsvalgte og medlemmer som i sine bransjeråd. Betydningen av det kan ikke undervurderes.

Valg eller ansettelse av forbundssekretærer er en annen sak i samme kategori. I dag velger Transportarbeiderforbundet alle sine fem forbundssekretærer på landsmøtet, i tillegg til leder og to nestledere. Praksisen i de fire forbundene i Forbundsalliansen er forskjellig, og i forslaget til vedtekter i det nye forbundet er det foreslått at forbundssekretærene skal ansettes. Kun de fem topptillitsvalgte skal velges på landsmøtet. Veldig mange av NTFs 20 fagforeninger har vært helt tydelige i høringssvarene før jul: At det å velge forbundssekretærer er et helt avgjørende spørsmål for dem.

Sist ledelsen i NTF foreslo å ansette framfor å velge forbundssekretærer var på landsmøtet i 1993. Da kom ikke forslaget en gang til votering fordi motstanden var så massiv fra delegatene at ledelsen trakk hele forslaget før det ville blitt most i en avstemming.

Et tredje viktig spørsmål er hvordan det høyeste organet mellom landsmøtene i forbundet skal velges. Det vanlige i fagbevegelsen er å velge et landsstyre på landsmøtet, slik det er foreslått at Forbundsalliansen skal ha.

I Transportarbeiderforbundet er det annerledes. Landsmøtet i 2005 gjorde en endring som overlot til fagforeningene å velge medlemmene til et representantskap. Dermed ble makta i dette høyeste organet mellom landsmøtene flyttet til fagforeningene, og som kan om de ønsker, trekke tilbake og velge nye representanter i perioden. Gjennom denne endringa ble demokratiet styrket og maktforholdene endret fra den sentrale ledelsen til de lokale fagforeningene, de lokale tillitsvalgte og medlemmene. En av foreningene i NTF sier i sitt høringssvar at et representantskap sikrer medlemmenes mulighet til å være med å bestemme i hvilken retning deres organisasjon skal bevege seg, og mener at «risikoen for et gisseltatt demokrati synker.»

Transportarbeiderforbundet har tatt grep som har økt medlemmenes innflytelse og makt i organisasjonen. For mange NTFere er det viktig at denne tradisjonen fortsetter i Forbundsalliansen.

Annonse
Annonse