Derfor var det lite fristende å dra på en lang tur til sentrum og min vanlige frisør for å få skikk på de grå hår-tjafsene. Jula nærmet seg og mange var sikkert ute i samme ærend, var tanken. En lettvint løsning var å satse på den nærmeste frisørsalongen i nabolaget, en som virket alminnelig og usnobbete, av vinduene å dømme. Jeg hadde sett hva den het og ringte virksomheten, der en dame svarte overstrømmende hjertelig at jeg kunne komme etter klokka tolv.

Ordentlig påpelset krøkket jeg meg inn i salongen på riktig klokkeslett. Her ble jeg møtt av varme smil fra en godt voksen dame og tre unge, lett kledde jenter. Innehaveren fant raskt navnet mitt i timebestillingsboken, det eneste som var oppført denne ettermiddagen. Etter en viss avskrelling av klær ble jeg vist til en ledig stol, en av fire, foran de avslørende speilene.

Det var ikke bare smilene som varmet. To vifteovner sto og durte med maksimal styrke så hårtustene føyk rundt i lokalet. Temperaturen må ha vært rundt de 30. Frisørdama spurte om det skulle være farging av håret. Jeg svarte nei takk. Hun spurte en gang til, og jeg gjentok mitt svar, med en tilleggsopplysning om at hun kunne klippe håret jevnt ned til noen få centimeters lengde. Nå kom hennes sjokkerte: Som på en mann? Jentene strømmet tett inntil stolen min for å se på dette rare dyret som nå svettet som en gris. Velvillig tenkte jeg først at de var i lære hos frisørdama.

Dama håndterte saksen etter min anvisning og frisyren tok form. Etter noen minutter gjenopptok de unge viktigere oppgaver bak meg i salongen. En fortsatte å klippe og file tåneglene, den andre behandlet fingerneglene på en kunstferdig måte med ulike farger. Den tredje ringte flere samtaler til Nav og søkte sin saksbehandler. Alt kunne jeg se i de avslørende speilene. Jeg måtte konsentrere meg om å la være.

Noen lærlinger var de ikke. Salongen var heller ingen mønsterbedrift, for betaling kunne ikke skje med kort, bare med kontanter. Jeg måtte legge igjen mobilen som pant for å gå til nærmeste minibank og ta ut penger. Hva det kostet? 395 kroner og mye svette.

nins

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 2/2013)