Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Etter at Høyesterett rett før jul avviste anken fra to asylsøkerfamilier som prøvde å få opphold i Norge, er det klart for utsending av enda flere hundre asylbarn og deres familier. Det har ført til krav fra lokale Ap-topper og faglige tillitsvalgte om at den rødgrønne regjeringen må myke opp asylreglene.

Både AUF og Oslo Arbeiderparti har tatt til orde for å gi asylbarna amnesti. Nå viser også en meningsmåling at et flertall av Arbeiderpartiets velgere mener ledelsen må revurdere sin politikk overfor de 450 «lengeværende barna» og deres familier.

Ifølge meningsmålingen utført for Klassekampen, krever over halvparten (54 %) av Arbeiderpartiets velgere en oppmykning av dagens politikk.

Men det biter ikke på partiledelsen på Youngstorget. Det skjærer langt inn i hjerterota at regjeringen i verdens rikeste og beste land å bo i ofrer barn og unges trygghet for å beskytte egne grenser. Dessuten strider det mot FNs barnekonvensjon.

I januar markerte 22 lokalsamfunn, der faglige tillitsvalgte i LO var godt representert, at nok nå er nok. Folk med faner og flagg markerte at de vil ha en ny forskrift, som klart slår fast at barns beste skal gå foran innvandringspolitiske hensyn. Og at FNs Barnekonvensjon skal ha forrang i saker som omhandler barn i Norge – også utlendingssaker, og at de de lengeværende barna får en ny behandling av sakene sine i UDI.

Det ulmer på grasrota i Arbeiderpartiet og mange er utålmodige nå. Ingen tvil om at denne saken er brennhet foran Arbeiderpartiets landsmøtet i april.

Valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning tror ikke Ap-ledelsen vil snu i den opphetede debatten om asylbarna. Han tror sosialdemokratene er redd for å miste flytvelgerne, en gruppe på omkring 300.000 velgere som befinner seg et sted mellom Høyre og Ap. Heller ikke SV og Sps partiledelse fronter denne saken selv om hele 74 prosent av SV-velgerne mener dagens asylpolitikk er for streng.

SV har i flere omganger kjempet gjennom oppmykninger for asylbarna, men fortsatt vektlegges hensynet til barnets beste på lik linje med såkalte innvandringsregulerende hensyn.

Jeg var en av dem som hadde store forventninger til fjorårets stortingsmelding om barn på flukt fordi den lovet en praksisendring rundt asylbarna. Barnets beste skulle være et grunnleggende prinsipp, slik det er i barnekonvensjonen, og tilknytning til riket skulle også telle i vurderingen. Men det virker nesten som om det ikke har skjedd noe etter at stortingsmeldingen ble vedtatt. Fortsatt blir barn og deres familier sendt ut av landet i hundretalls. Det er ingen tvil om at asylbarna er uskyldige og det blir feil å ri prinsipper og la det gå ut over disse ungene.

Den rødgrønne regjering gikk til valg på en mer human asyl- og flyktningpolitikk.

Men presset som blir rettet mot mindreårige barn og traumatiserte familier nå er iallfall fjernt fra det jeg har lært om arbeiderbevegelsens verdier om solidaritet og samhold. Kjære Jens, det er ingen skam å snu.