Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Historisk har kvinnene kjempet for å bli likestilt med mennene. Ett av de viktigste skrittene ble tatt for hundre år siden da kvinnene fikk stemmerett. Nå er bildet langt mer komplekst. En artikkel i fagbladet Fontene illustrerer godt utfordringene. «Flinke gutter blir ikke sosialarbeidere» er tittelen. Her forteller man historien om flere gutter enn før som søker seg til sosialarbeiderutdanningen, men taper mot skoleflinke jenter i kampen om studieplassene. De skoleflinke guttene velger derimot andre yrker.

Selv dyktige jenter velger med andre ord fortsatt tradisjonelt. Og nettopp det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en av hovedårsakene til at vi ikke har kommet lenger i den økonomiske likestillingen mellom kvinner og menn. Den andre delen av historien er enda mer alvorlig. Over flere år har vi sett en utvikling hvor guttene framstår som tapere på flere områder. To ytterpunkter: Bare 6 prosent av de innsatte i norske fengsler er kvinner. Langt flere jenter enn gutter fullfører høyere utdanning. I 2011 var det 24?743 jenter som gjorde seg ferdig ved en høgskole eller universitet. Bare 15?825 gutter gjorde det samme.

Dette er en internasjonal utvikling. I nesten alle land det er naturlig å sammenligne seg med, er det jentene som går løs på høyere utdanning. Og grovt forenklet er det gutta som sliter med å finne seg til rette i et samfunn hvor mange av de typiske mannfolkjobbene forsvinner. Hvis samfunnsutviklingen fortsetter slik vi tror, vil mange av framtidas jobber være innenfor helse- og omsorg og på områder som krever høyere utdanning.

I den norske likestillingsdebatten dreier mye seg om likelønn, stillingsbrøk og kontantstøtte. Kanskje bør framtidige 8. mars-demonstrasjoner fokusere på guttas situasjon. Jentene må vise solidaritet og dra gutta med seg inn i omsorgsyrkene og klasserommene. Likestilling går begge veier.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 4/2013)