Arbeiderpartiet tar ikke på alvor den store lærermangelen som kommer om noen år, mener Høyre, som vil bruke mer penger til å rekruttere flere lærere. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det om sju år vil bli mangel på kvalifiserte lærere i skolen. Høyres skolepolitiske talsperson Elisabeth Aspaker mener at Ap ikke har tatt inn over seg at det i 2020 kan mangle et sted mellom 11.000 og 18.000 pedagoger.

– Flere søker

– Vi har allerede styrket lærerutdanningen, og søkningen har økt med 50 prosent de siste fem årene. Skolen oppleves som et attraktivt sted å jobbe, men det handler også om å løfte de lærerne som allerede er i skolen, sier statsråd Trond Giske.

Han har ledet utvalget som har utformet Aps nye kunnskapspolitikk som landsmøtet diskuterer i helgen, og mener at en god kommuneøkonomi er en forutsetning for å beholde lærerne i skolen.

– Det hjelper lite med nasjonale satsinger hvis ikke kommunene og fylkeskommunene har penger til å følge opp. Vi vil øremerke penger til kommunene for å gi flere lærere etter- og videreutdanning, sier Giske.

Høyre mener derimot at Ap har skulket skolen i den rødgrønne regjeringsperioden og at de ikke har nok kraftfulle tiltak som kan redusere lærerkrisen.

– I stedet for å følge opp lærerne som det viktigste tiltaket for å styrke kvaliteten i skolen, har regjeringspartiene vært mer opptatt av det som ligger utenfor den tradisjonelle undervisningen, slik som skolefrukt, frivillig leksehjelp og innføring av kulturskoletime, sier Aspaker.

– En helhet

Høyre vil også bruke enda mer penger på etter- og videreutdanning. Alle lærere skal ha rett og plikt til faglig oppdatering.

– Det krever en radikal opptrapping av bevilgningene og mer desentraliserte tilbud, sier Aspaker, og utfordrer Ap til å prioritere læreren og droppe forslag som ikke bidrar til å styrke kunnskap i skolen.

Men utdanningspolitisk talsperson i Ap, Marianne Aasen, vil ikke velge mellom skolemat og lærernes kompetanse, og sier ja takk til begge deler.

– Vi vil både satse på kunnskap og kvalitet, og samtidig ha trygge og gode skoler med sunne unger. Disse elevene lærer bedre enn utrygge barn på skoler med dårlig luft og hvor de ikke har spist mat, sier Aasen.

Hun mener at forskjellen mellom Aps og Høyres skolepolitikk ligger i helheten.

– Vi lykkes ikke med å utvikle skolen uten å ta systematiske grep i hele skolehverdagen, der vi er nødt til å tenke helhetlig. Hvis ikke ungene har det bra, hjelper det ikke med verdens beste lærere, sier Aasen. (ANB-NTB)