Knut Viggen, Nettverk

knut.viggen@lomedia.no

Streik er forbundets siste tilgjengelige våpen i kampen for å få en tariffavtale. Til nå har hverken forhandlinger, en enstemmig dom i Arbeidsretten eller mekling fått ledelsen i bedriften til å endre sitt syn.

EL & IT Forbundet har hatt denne saken på dagsorden helt siden Atea våren 2011 overtok kriserammede Umoe IKT. I denne IT-bedriften hadde EL & IT-medlemmene tariffavtale. I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen ble det inngått en avtale som regulerte vilkårene individuelt for de av EL & IT-medlemmene som ble med over i Atea.

EL & IT Forbundet har hele tiden ment at dette ikke kan regnes som en tariffavtale, slik styreleder i Atea, Steinar Sønsteby, hevder. Han mener det bare er formalkrav som skiller denne avtalen fra en ordinær tariffavtale. En enstemmig arbeidsrett kom imidlertid frem til en annen konklusjon. Retten skriver at det «er en konstruksjon i ettertid å anse avtalen som en tariffavtale».

Det går også tydelig frem i vitneførselen i retten at ingen av partene som signerte avtalen, med unntak av Sønsteby, anså avtalen som en tariffavtale. Den tillitsvalgte i Negotia hadde til og med avklart med sitt forbund at avtalen ikke var å regne som en tariffavtale. EL & IT Forbundets krav støttes dermed ikke bare av den øvrige LO, med LO-ledelsen i spissen, men også i tillegg både av Negotia og NITO.

Medlemmer i EL & IT Forbundet i Atea har stått i sterk motvind de siste månedene, og har vært utsatt for press fra ledelsens side om å frafalle kravet om tariffavtale, eventuelt melde seg ut av forbundet. Noen har da også gjort det.

Da streikevarselet kom for 14 dager siden ble 120 medlemmer ved Atea-kontorene i Oslo, Fredrikstad, Hamar, Bergen, Trondheim og Stavanger tatt ut.

Når streiken blåses i gang mandag er tallet på streikende redusert til 76. En av grunnene til de mange utmeldingene er åpenbar. I rettsdokumentet innrømmer en av lederne i Atea at han 10. desember i fjor forsøkte å presse tre ansatte til å melde seg ut av EL & IT Forbundet. De fikk frist til neste dag. Ellers ville det få konsekvenser for hans innsats med å beholde driftssenteret i Bergen.

Historien fra Bergen er ikke enestående. Ved flere av Ateas kontorer forteller medlemmer om at de er blitt hardt presset av ledelsen. Når styreleder Steinar Sønsteby sier at «95 prosent av de ansatte ikke ønsker en tariffavtale» viser han til en spørreundersøkelse som ble gjennomført en uke etter at ledelsen hadde holdt allmøte for alle sine ansatte. I dagene etter fikk EL & IT Forbundets tillitsvalgte ikke avholde noe allmøte og de ble også nektet å gi skriftlig informasjon til de ansatte.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført over kort tid og inneholdt bare ett svaralternativ – en knapp hvor de som var for tariffavtale kunne trykke «ja». Alle de som ikke svarte, eller ikke deltok på undersøkelsen tok Sønsteby og ledelsen til inntekt for nei-siden. Med en kombinasjon av dårlig skjulte trusler, ensidig fremstilling, informasjonsmonopol og fravær av ja/nei-muligheter, er det imponerende at det faktisk var 193 av de 1.700 ansatte som likevel var for tariffavtale.

Selv med noe redusert medlemstall, er stemningen og streikeviljen sterk ved flere av Atea-kontorene som er tatt ut i konflikt. I tillegg vil streiken få solid støtte fra EL & IT-medlemmer i andre bransjer og lokale LO-organisasjoner. Mange er med rette både opprørt og indignert over måten bedriften har oppført seg på i denne saken.

Tariffavtale er den normale måten å regulere lønns- og arbeidsvilkår på. I både Danmark og Sverige har Atea tariffavtaler med sine ansatte. Noen vil hevde at penger er hovedmotivet for den norske ledelsens motstand mot en tariffavtale. Det har vært antydet en ekstrautgift i størrelsesorden 20-30 mill. kroner, blant annet til AFP-ordning. Men det er ikke hele sannheten. Motstanden mot tariffavtale er først og fremst ideologisk fundert. Ledelsen i bedriften har hentet sin inspirasjon fra USA der enhver arbeidstaker er sin egen lykkes smed.

Motstanden fra fagbevegelsen i denne saken tegner til å bli massiv. I tillegg er det varslet sympatiaksjoner fra 7. mai som vil ramme blant annet Ateas kunder. Spenningen fremover er om presset til slutt vil få ledelsen i Atea til å snu. Trolig er et kraftig tap av omdømme det eneste som kan få Atea-ledelsen til retrett, samt kunder som kansellerer avtaler eller velger bort Atea som leverandør. Denne konflikten vil uansett sette solidariteten både innenfor og utenfor fagbevegelsen på prøve.