Terje Alstad

terje.alstad@anb.no

Hjelp Havets Haier (HHH) vil rette fokus på bestanden av utrydningstruede haiarter langs norskekysten. I den forbindelse har leder for organisasjonen, Fredrik Myhre, filmet noen svært spektakulære bilder av en pigghåstim ved Reve havn på Klepp.

– Denne arten er svært utrydningstruet og er listet som «kritisk truet» på nasjonal rødliste fra 2010, sier Fredrik Myhre til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Les også: Dårlig fangst i lakseelvene

Pigghåen ble i 2006 totalfredet i norsk farvann. Dette forbudet gjelder også ved fritidsfiske – noe neppe alle fritidsfiskere vet om.

– Pigghå blir veldig sent kjønnsmoden. Det skjer ikke før de er mellom 12 til 14 år gamle, og de går drektig i hele 24 måneder, forklarer Myhre.

– Les også: Sjekk den fangsten!

– Til sammenlikning kan en torsk legge opp mot 15 millioner egg samtidig, mens en pigghå får som regel bare mellom fire og tjue barn. Haiene må derfor ha en spesielt tilpasset forvaltning på grunn av at de skiller seg så markant fra andre fiskeslag, sier Myhre, som er utdannet marinbiolog.

Ber fiskeriministeren om hjelp

– Kunnskapen om haiarter i både Norge og internasjonalt er svært mangelfull. Det må settes av mer penger til haiforskning. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen har gjentatte ganger sagt at vi trenger et marint kunnskapsløft. Dette gjelder også i aller høyeste grad for våre flotte topprovdyr i havet, sier Myhre videre.

Hjelp Havets Haier foreslår følgende:

«Fiskere som får levende pigghå, brugde og håbrann i sine redskaper kan merke disse med små nummererte merker og notere ned art, lengde, fangstdato, fangststed og fangstmetode for aktuelle arter. Fisken slippes så levende tilbake i vannet, og innsamlet data innrapporteres til Havforskningsinstituttet (HI) på månedsbasis».

«Ved gjenfangst noteres tilsvarende data og sendes HI på samme måte. For begge disse tjenester blir fiskeren kompensert økonomisk. Dette mener Hjelp Havets Haier (HHH) er en vinn-vinn situasjon for alle parter».

– Les også: Vil vite mer om fisken

– Da får fiskere betalt for å gjøre en god jobb, og vil samtidig bidra til å sikre haiarter for framtiden slik at disse forhåpentligvis en dag blir forsvarlige å beskatte. Samtidig får havforskere tilgang på ny data som vil være svært verdifulle ved framtidige bestandsvurderinger, sier Myhre.

– Slipp haiene ut igjen

Langs norskekysten finnes det fortsatt minst ni haiarter. Foruten nevnte pigghå, brugde og håbrann, lever svarthå, håkjerring, småflekket rødhai, hågjel, kamtannhai og gråhai i norsk farvann. Mer sjeldne gjester som blåhai, bramblehai, havengel, revehai, kortfinnet makrellhai, storflekket rødhai og Oxynotus centrina forekommer også.

– I dag er det dessverre fremdeles lov med 15 prosent bifangst på et halvt års basis. Siden pigghåen er samlet i mindre perioder av året, kan dette nesten sammenlignes med skjult direktefiske. Jeg mener vi periodevis burde stenge av for garnfiske der det er forekomst av pigghå, sier Myhre.

– Les også: Fisketurister anmeldes

Noen ganger i året samler veldig mange pigghåhunner seg i store stimer, slik de nå har gjort utenfor Jæren.

– Legger man ut garn da, kan man ta et stort jafs av bestanden, påpeker han.

– Hva bør fritidsfiskere som får en hai på kroken eller i garnet sitt gjøre?

– En fritidsfisker som får levende hai på kroken kan ta et bilde av haien for så å slippe den ut i vannet igjen. Å se en hai svømme av gårde i det fri er en stor opplevelse, avslutter marinbiologen.

Pigghåen har en giftig pigg foran på hver av de to ryggfinnene. De største pigghåene kan bli opptil 160 centimeter lange og veie opp mot ti kilogram. (ANB)