Lær av Finlands heltidskultur
I norsk eldreomsorg jobber 70 prosent av de ansatte deltid. I Finland utgjør de deltidsansatte 10 prosent. Hva kan vi lære av finnene?
Jeg har forsket på deltid, uønsket deltid og heltid i ti år. Det første prosjektet ble utlyst av tariffpartene i kommunal sektor i 2003. Prosjektet gjorde noen viktige erfaringer. Først og fremst at virkemidler finnes, men det krever mot å ta dem i bruk. Dernest at uønsket deltid er en konsekvens av dårlig organisert arbeid, mye takket være en arbeidstidsforkortelse i 1987. Reduksjonen på 2,5 timer per uke ble tatt ut som en ekstra fri helg. Fra å arbeide tre av seks helger gikk en over til å arbeide to av seks. Det betød at hver turnus trengte en ny person for å «gå opp». Grovt sett kan vi si at antallet sysselsatte doblet seg over natten. Den tredje erfaringen var at uønsket deltid ikke er noe enkelt definert fenomen. Ofte er arbeidsmengde som ønsket, men det er den avtalefestede arbeidstiden som er for lav: Det gir utrygghet med hensyn til inntekt og mulighet til eksempelvis å få lån. Etter hvert har det også demret hvordan det brukes forskjellige definisjoner, samtidig som både arbeidsgiver og de undersysselsatte selv stiller forskjellige betingelser til hvordan og når det skal arbeides mer.
I løpet av disse årene, har uønsket deltid beveget seg til toppen av den politiske agendaen. Mye er gjort og prøvd, likevel har ikke antallet beveget seg i riktig retning. I «Perspektivmeldingen 2013» beregner Statistisk sentralbyrå omfanget til 121 000.
Men nå loves modigere tiltak: I Stortingsproposisjon nr. 87 endres Arbeidsmiljøloven. En ansatt skal kunne kreve sin faktiske arbeidsmengde de siste tolv måneder som avtalefestet. På den måten vil en stor usikkerhet løftes fra den enkeltes skuldre. Likevel trenger vi en mer helhetlig organisering. Et nytt begrep er på vei til overflaten, nemlig heltidskultur.
Hva er så heltidskultur? Mia Vabø (forsker ved NOVA) m. fl. gjennomførte i 2006 en undersøkelse blant 5000 fagorganiserte pleie- og omsorgsarbeidere i de fem nordiske landene. I denne studien, som het Nordcare, så hun ikke bare at Norge utmerket seg med å ha flere små stillinger enn de andre nordiske landene, men også at «misnøyen i arbeidet» fulgte de små stillingene. Situasjonen var motsatt i Finland, der 90 prosent jobbet heltid. I NOU 2012: 15 Politikk for likestilling ser vi at 70 prosent av de ansatte i den norske eldreomsorgen arbeider deltid.
Til tross for at eldreomsorgen i begge land er kvinnedominert arbeid, så har Finland etablert en heltidskultur. I Norge har vi en deltidskultur, og det begrunnes som nødvendig fordi deltid ivaretar hensynet til å få barn og ha familie. Likevel blir finske kvinner like gamle og får like mange barn som de norske.
I finske studier fremheves det at de har en arbeidskultur, hvor kvinner og menn er likestilte. Faktisk har de litt flere kvinner enn menn i arbeidsstyrken. I 93 prosent av samlevende par jobber begge heltid. Både kvinner og menn har lavt sykefravær, under 5 prosent. I Norge derimot har kvinner et fravær som siden 70-tallet har eskalert til 70 prosent høyere enn menns. Det som gjør Finland ekstra interessant, er kombinasjonen av kvinners høye yrkesdeltakelse, lave fravær og de finske barnas gode skoleresultater, hvor de finske elvene scorer i en «klasse for seg» (Pisa 2009). Vi vet også at alle finske barn får et varmt, gratis skolemåltid hver dag, slik har det vært siden 1948. I dette jubileumsåret for norske kvinners stemmerett kan vi merke oss at finske kvinner som de første i Norden fikk stemmerett i 1906. Er det noe å lære av Finland, for et land som er vant til å se på seg selv som et av de beste på kvinner og arbeid?
Denne våren har jeg vært på Erasmus-utveksling til Finland, diskutert med forskere som kjenner finsk arbeidsliv og lest forskning publisert på engelsk. Historisk sett startet begge – Finland og Norge – som fattige land etter annen verdenskrig. I Finland satset man på arbeid og utdanning. Selv fremhever de at det verken historisk, kulturelt eller sosialt var mulig å tenke seg annet enn at kvinnene måtte delta på linje med mennene. I dag sees dette blant annet i en arbeidslovgivning som er preget av en annen ånd enn den norske.
I Finland har alle som arbeider i helsesektoren minst 3,5 års fagutdanning. I Norge utføres en tredjedel av årsverkene i eldreomsorgen av ufaglærte. I Finland arbeides det tredelt skift, det vil si natt, kveld og dag i samme turnus. I Norge er det mer vanlig å ha todelt, særlig i eldreomsorgen, med egne nattevakter og pleiere som bare jobber dag og kveld. Arbeidsuken i Finland er 37 t/u for alle. I Norge er den 35,5 t/u med noe reduksjon for de som også jobber natt. I begge land er grunnturnusen basert på arbeid hver tredje helg. I Finland skal hver syvende dag være en fridag, i Norge skal søndag etter en arbeidssøndag være fri. I praksis imidlertid jobbes det i Finland oftere helg: 1:2 og 2:3. Dette er mulig og lovlig innenfor gjeldende lovverk. Norske sykepleiere har avtalefestet at kun 1:3 skal være en arbeidshelg. I praksis er en helg lørdag og søndag, selv om loven strengt tatt bare regulerer søndagsarbeidet. Mens faglærte og ufaglærte i virkeligheten jobber oftere, kanskje 1:2 helger.
I Finland er det langt bedre betaling for ubekvemt arbeid enn i Norge. Kveldsvakt har 15 prosent tillegg, normal lørdag 20 prosent til kl. 18.00, etter det 100 prosent. Nattskiftet gir 30 prosent, og søndag og «Bank Holidays» gir 100 prosent. Akkurat når det gjelder tillegg er det altså store forskjeller, hvor søndag i Norge bare har 20 prosent tillegg.
I Finland vil ekstra arbeid i uken gi ekstra fri, mens ekstra søndagsarbeid gir ekstra betaling. Det betyr at en ekstra søndagsvakt kan gi full betaling og en fridag i uken, eller dobbelt betaling. I Norge er det en erfaring at noen av Bank Holidays, de såkalte «røde» dagene som 1. mai, første juledag og første påskedag, er dager som blir tatt først fordi de har 133 prosent tillegg. Når betalingen er god nok, klarer familiene å tilpasse seg arbeid på disse dagene. I Finland brukes dette prinsippet i større grad, og det kan sies at i heltidskulturen i Finland, så har det ubekvemme arbeidet en annen og høyere status. Arbeidslivsforskning på området viser at de ansatte er fornøyd med sin arbeidstid og mengde, men at det er intensiteten i arbeidet som vekker bekymring.
Heltidskulturen kombinerer derfor faglært og forutsigbart arbeid, en god og kvalitetsmessig trygg skole, varmt skolemåltid, en tradisjon hvor alle kvinner jobber, også i de øvre lag av samfunnet, en infrastruktur hvor eksempelvis døgnåpne-ukeåpne barnehager er tilgjengelig. Samtidig er det fremdeles en uformell kultur for å hjelpe til med barna i skiftgående familier. Fulltidsarbeidet har status. I Finland heter det ikke «Folkets hus», men «Arbeiderens hus». Det er tankevekkende.
Hva kan vi lære? Heltidskultur bygger på et knippe av mekanismer hvor antakelig kompleksiteten og evnen til å holde fast ved noen grunnverdier, arbeid og utdanning, er nøkkelen. Samtidig er det viktig å notere seg at deltid nødvendigvis ikke fremmer fertilitet, sannsynligvis er det motsatt: At fast, godt organisert heltidsarbeid både er helse- og fruktbarhetsfremmende.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 12/2013)
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin