«Hva i all verden er dette? Nå ble jeg overraska. Men jeg må få si noen ord til takk. Når jeg opplever dere, er det som når jeg besøkte bestefar og bestemor på Gamle Grønland i Drammen. Et lite samfunn med mennesker som beskytter hverandre mot øvrigheta, som hjelper hverandre under sykdom, som passer på at alle er med i det sosiale livet. Et samfunn som ikke ser ned på, eller bort fra, de med fysiske eller psykiske handikap. Som ikke ser på folk med ulike hudfarger, religioner eller seksuelle legninger som annerledes eller unormale. Men som en del av det hele».

Sånn sa han det, eller litt bedre, for han har ordet i sin makt, Dr. Bekken. Han sa det da han fikk overrakt verdens første «Iladagans ærespris» rett etter Ilarevyen under Iladagan 2013 i sommer. At han fikk prisen for alltid å si ja til å stille opp, enten det er spørsmål etter musikk, dugnad eller protestaksjoner, skjønte ikke Europas beste boogie-woogie-artist, for han la til:

«Da familien kom til Trondheim, var vi ikke i tvil om at vi skulle slå oss ned i Ila, for her er et samfunn vi føler oss hjemme i, her finner vi holdningene vi elsker og folk vi ser opp til. At jeg skal få en pris fra dere, det er utenkelig, jeg har bare gjort det som er en selvfølge».

Mange er redde for tida. Bønder, faglig tillitsvalgte, lærere, sykepleiere, venner av Palestina, alle som ser staten som et middel for å demme opp mot ukontrollert griskhet. Frp sier de har 16,5 prosent oppslutning, ikke 51 prosent, og ikke kan få det som de vil. Men de jobber hver dag for at deres form for «frihet» skal presses fram. De som trodde Høyre er en garanti for anstendighet, tror allerede om igjen. Alle de som tror de blåblå vil bygge egoistenes samfunn er redde.

Men det fins stjerner på himmelen. Gamle Grønland i Drammen er nevnt, Ila i Trondheim er nevnt. du kjenner mange slike personer, situasjoner, organisasjoner og små samfunn som hver dag jobber mot egoismen. Tusentalls av Høyre og Frps velgere deltar også, ofte med stor innsats. Solidariske holdninger har grodd like lenge i Norge som det har tatt å kultivere matjorda: tusener av år.

Jenta som prøvde å telle stjernene på himmelen oppdaga at hver gang hun blunka med øynene, så dukka det opp nye. Det sies at hun ble så betatt at hun aldri blei ferdig med tellinga, at hun i en alder av åttito år stadig tar seg i å titte opp mot himmelen på vinterkvelden – og teller.

Frp sier at de skal forandre Norge i rekordfart. Det må bety at de ikke har tenkt å bry seg om høringer fra personer, organisasjoner, naboer, lokaldemokratiet og den egentlige ekspertisen. Det må bety at de ikke har tenkt å blunke.

Men, blunking eller ei: Det dukker alltid opp nye stjerner på himmelen.

Jens Hoel

Skribent og tidligere leder i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet