Hans Henrik Fafner

frifagbevegelse@lomedia.no

– Jordan er i gang med å deportere syriske migrantarbeidere til deres krigsherjede hjemland. Dette har ført til skarpe protester fra Amnesty International, som kaller det uakseptabelt og oppfordrer verdenssamfunnet til å sikre at ingen land strenger grensene for syrere på flukt fra konflikten.

Strammer inn

Syriske arbeidere er blitt ofre for en generell jordansk innstramming overfor migrantarbeidere. Myndighetene har allerede i lengre tid ønsket å slå ned på dem som befinner seg i landet uten arbeidstillatelse. Det er blitt gjort ved at de berørte arbeiderne har fått en frist til å få papirene i orden, og etter at siste frist er bltt utsatt noen ganger, så klappet fella igjen 11. november.

Migrantarbeidere som etter den datoen blir pågrepet uten arbeidstillatelse, får nå bøter og blir direkte utvist til hjemlandet. Siden starten på året har myndighetene funnet 15.800 illegale migrantarbeidere. Av dem er vel 8.318 egyptere, mens 5.723 er fra Syria, og det er disse menneskene som nå venter på utvisning. Ifølge Amnety International er noen hundre allerede blitt sendt tilbake til Syria, og nå når fristen er utløpt ventes det at myndighetene trapper opp innsatsen for å finne fram til blant andre syrere uten gyldig arbeidstillatelse.

Arbeid til jordanere

Saken er nært knyttet til det syriske flyktningeproblemet som i en ny rapport fra Amnesty International beskrives som den verste siden folkedrapet i Rwanda for nesten 20 år siden.

• Les Stopper syrere på grensen

Jordan er blitt en av hoveddestinasjonene for de rundt 2 millioner syrerne som er flyktet ut av hjemlandet under den nå mer enn to år lange borgerkrigen. Ut over disse er 2,5 millioner andre syrere blitt flyktninger i sitt eget land etter at krigen har tvunget dem til å forlate hjemmene sine. I dette menneskelige kaoset har over en halv million søkt tilflukt i Jordan, og det er en voldsom byrde for et lite land med svak økonomi og en befolkning på vel 6 millioner.

– Selv om Jordan altid har vært relativt tolerant overfor flyktninger, er dette blitt til et alvorlig problem, sier journalisten Rana Husseini som selv er av palestinsk flyktningebakgrunn, men er født og oppvokst i den jordanske hovedstaden Amman.

Teltleire

De syriske flyktningene blir innkvartert i store teltleire som for det meste ligger i den nordlige delen av landet, altså tett ved den syriske grensen. Men midlene er sterkt begrenset, og de som har vært i Jordan en stund ser sitt snitt til å gå på arbeidsmarkedet for å tjene litt penger. Rana Husseini mener også at en del flyktninger slike forsøker å skape seg en ny tilværelse i Jordan, mens drømmen om å vende hjem fortoner seg i krigens redsler.

Dette har vært med på å sette det jordanske arbeidsmarkedet under press. Etter at den jordanske økonomien gjennom noen år har vært i bedring og arbeidsløsheten fallende, stiger ledigheten nå igjen. Den offisielle jordanske arbeidsløsheten lå på 14 prosent i tredje kvartal av 2013 – det tilsvarende tallet var 13,1 for et år siden – og den reelle arbeidsløsheten menes å være vesentlig høyere.

Generell tendens

– Dette legger opp til sosial uro. Innbyggerne er misfornøyde og myndighetene må gjøre noe, fortsetter Rana Husseini. – Man kan ikke utvise mennesker med flyktningstatus, så derfor har man rettet innsatsen mot migrantarbeiderne, hvorav en betraktelig del altså er syrere.

Alt henger naturligvis sammen i et større bilde. Den jordanske turistøkonomien har det hardt, fordi de usikre tidene i hele Midt-Østen har fått særlig vestlige turister til å søke seg til andre reisemål, og det har også bidratt til den økte ledigheten.

Samtidig er innstrammingen mot migrantarbeiderne en generell tendens i store deler av Midt-Østen. Saudi-Arabia har tatt et lignende initiativ fordi myndighetene også her forsøker å demme opp for sosiale protester ved å få ned arbeidsløsheten blant egne innbyggere. I Riyadh falt siste fristen for å få arbeidstillatelsen i orden et par dager før den jordanske skjæringsdatoen, og det førte til at to mennesker i helga mistet livet under voldsomme sammenstøt mellom saudisk politi og migrantarbeidere.

Lav faglig profil

Den jordanske fagbevegelsen GFJTU har holdt en lav profil, noe som på mange måter avspeiler det jordanske dilemmaet. Ingen ønsker å utvise mennesker til en uviss skjebne i den syriske krigssonen, men på den andre siden ønsker man heller ikke å vekke til protest i en tid da kongehuset i Amman og regjeringen forsøker seg med forsiktige reformplaner.

– Jordan befinner seg i en skrøpelig situasjon, slutter Rana Husseini. – Folk ønsker arbeidsplasser og rolige forhold, og de vet også at landet raskt kan bli kastet ut i det samme kaoset som hersker andre steder i regionen. Derfor er det så viktig at verdenssamfunnet trer inn og gjør noe.