Yngvil Mortensen

yngvil.mortensen@lomedia.no

I sin markering av jubileet for 100 år med allmenn stemmerett for kvinner, arrangerte Bredtveit fengsel kulturuke i arbeidsdriften og skolen. De innsatte fikk utdelt oppgaver, men måtte selv bestemme hvordan de skulle løse dem.

De har ikke mye valgfrihet i fengselet, og vanligvis bestemmer verksbetjentene hva de innsatte damene skal lage i arbeidsdriften. De produserer varer etter mål til Oslo fengsels Benny butikk.

Redde for å velge selv

– Mange var litt redde for det, å få valgmuligheter. De vil heller få beskjed om akkurat hva de skal lage og hvordan de skal gjøre det. Når vi bruker den kreative halvdelen av hjernen, kan det faktisk skape indre uro. Det var en som holdt på å besvime i går, forteller verksmester Britt Aas-Torkildsen, faglærer i kunst og håndverk.

Kanskje er det slik at for noen kan slike øvelser oppleves som straff.

Aas-Torkildsen har jobbet på Bredtveit i ni år. Blant de innsatte er kvinner dømt for grov kriminalitet og overgrep. I begynnelsen lurte hun på om hun ville fikse å møte dem hver dag. Men det tenker hun ikke på lenger, sier hun.

– Jeg er et empatisk menneske. Men jeg legger jobben fra meg på jobben. Det er det ikke alle som greier, og da er det mulig å få veiledning. Mitt råd er å ha fokus på jobben.

De har stemmerett

Straffen er et beslag på friheten, fengselet bestemmer over deres bevegelser. Men stemmerett har de. Under stortingsvalget i høst hadde fengselet valgtorg, og paneldebatt der alle partiene på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, samt Rødt og Miljøpartiet De Grønne stilte. Hele 80 prosent av de stemmeberettigete innsatte på Bredtveit brukte stemmeretten, flere enn i befolkningen for øvrig, som var 78 prosent.

Heller ikke i Europa er det en selvfølge at domfelte har stemmerett. I Storbritannia, Bulgaria, Georgia, Armenia, Ungarn, Russland, Estland har de ikke det.

Selvportrett i blinde

Hun ser seg i speilet, og samtidig tegner hun det hun ser på arket foran seg, uten å se hva hun tegner. Hånden følger det øynene ser. Så kopierer hun tegningen til et rødt stoff hun har valgt ut, og syr tegningen i rosa på maskin. Alle gjør det samme og selvportrettene skal sys sammen til et lappeteppe.

Noen ler, de syns det er tullete og ser rart ut. De liker altså bedre å sy klær etter mønster. Det henger ferdig barnetøy i glade farger på kleshengere på veggen.

– I disse dagene har de mange valgmuligheter. Ellers bestemmer andre for dem. Nå veileder jeg bare, sier verksbetjent og faglærer i kunst og håndverk Monica Martinsen.

På skolen lager de en reproduksjon av Edvard Munchs «Stemmen».

Løslates om noen dager

I det innerste rommet i verkstedet sitter to eldre kvinner ved et stort arbeidsbord med hver sin leirklump. De sitter stille, nesten som i meditasjon. Den ene har begynt å forme det som ligner en kvinnekropp, men er misfornøyd, ombestemmer seg, og kliner leira sammen igjen og starter på nytt. I går lagde hun en liten skulptur, en ferm fruktbarhetsgudinne.

Hun smiler et lite smil. Ute har hun leilighet, og uføretrygd. Og ny hobby. Det er bare noen dager til hun skal løslates. Da skal hun ut og kjøpe leire.

Beundrer fengselsansatte

LO-leder Gerd Kristiansen besøkte innsatte og ansatte på avslutningen av kulturuka, og holdt appell om kvinners rettigheter. Etterpå snakket hun lenge med flere innsatte.

Om de ansatte sa hun:

– Jeg beundrer dem som jobber i dette systemet. Det er en tøff jobb som krever mye omtanke og varme. De skal forholde seg til de innsatte – også dem som er dømt for overgrep mot barn - og ikke ta med seg sine egne sympatier og antipatier på jobben, men være profesjonelle.

Kristiansen har tidligere jobbet som hjelpepleier i psykiatrien i ti år.

– Grunntanken er at alle skal tilbake til samfunnet igjen. Jeg håper den nye regjeringen styrker rehabiliteringsarbeidet i fengslene, sier hun.

– Det er ikke et godt tegn at regjeringen vil gjøre om enkeltceller til dobbeltceller i flere fengsler. Uansett hva du soner for, så skal du ha rett til å være for deg selv, mener hun.