Kjell Werner/ANB

kjell.werner@anb.no

Dette er i store trekk konklusjonen til utvalget som har sett nærmere på lønnsdannelsen i Norge. Utvalget går, etter det Avisenes Nyhetsbyrå kjenner til, inn for å styrke frontfagets gjennomslagskraft. Frontfaget må bli mer framoverskuende, rett og slett komme enda mer i front.

Professor Steinar Holden har ledet det regjeringsoppnevnte utvalget som i ett år har sett nærmere på den såkalte frontfagsmodellen. Den innebærer at konkurranseutsatte næringer forhandler først. Resultatene i industrioverenskomsten danner dermed mal for de andre oppgjørene i så vel privat som offentlig sektor.

18 anbefalinger

Utredningen fra Holden III-utvalget legges fram senere i dag, men ANB kan allerede nå røpe at utvalget enstemmig har samlet seg om 18 anbefalinger. Utvalget er bredt sammensatt med medlemmer fra både arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner. Her er det i utgangspunktet store spenninger. Steinar Holden har imidlertid klart å finne formuleringer som samler og ikke irriterer.

Utvalget mener det har vært en svakhet at beregningen av forholdet mellom frontfaget og de andre lønnsgruppene har vært for tilbakeskuende siden man i stor grad har måttet basere seg på historiske tall fra det tekniske beregningsutvalget. Derfor foreslår utvalget noen nye virkemidler for at frontfaget skal komme mer i front som normsetter. Utfordringen her har vært å komme fram til hvor stor vekt som skal tilegges lønnsveksten hos funksjonærene i industrien.

Unødvendige streiker

Holden III-utvalget ble nedsatt for å lære av streiken i offentlig sektor i 2012. Mange mener at streiken kunne ha vært unngått dersom det på forhånd hadde vært klarere hva som kunne bli resultatet av industrioppgjøret medregnet lokale tillegg. I tillegg skapte det irritasjon at regjeringen skrudde ned anslaget for forventet lønnsvekst.

Unio-leder Anders Folkestad beskyldte daværende administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) for «ikke å skjønne verken alvoret i situasjonen eller stemningen hos arbeidstakerne» ved inngangen til statsoppgjøret. Dermed kom frontfaget i miskreditt, og etter et oppvaskmøte hos daværende statsminister Jens Stoltenberg ble Holden III-utvalget nedsatt for å se nærmere på lønnsdannelsen i Norge.

Slår ring om den norske modellen

Utvalget fikk et mandat der utgangspunktet var at frontfagsmodellen skal videreføres. Utvalget slår ring om den norske modellen med et trepartssamarbeid mellom staten, arbeidsgiverne og fagbevegelsen. Anbefalingen er dermed at Norge fortsatt skal ha et sammenpresset lønnsnivå med relativt små lønnsforskjeller.

Utvalget har spesielt vurdert lønnsdannelsen siden handlingsregelen for oljepengebruk og inflasjonsmålet ble innført våren 2001. Bakteppet har her vært en høyere vekst i Norge enn hos våre handelspartnere. Et høyt norsk kostnadsnivå og en svakere produktivitetsutvikling har gjort norske bedrifter mer sårbare for et fall i bytteforholdet med andre land.

Klar todeling

Samtidig har oljenæringen ført til en klarere todeling i norsk økonomi siden det skapes et ekstra lønnspress mot den tradisjonelle industrien. I tillegg gir økt oljepengebruk en større offentlig sektor enn det som ellers ville ha vært tilfelle. Her ligger det en fare for at også lønningene i offentlig sektor blir lønnsledende. Et fall i oljeprisen kan også bli skjebnesvangert for Norge.

Etter det ANB forstår, må derfor rammene for framtidig lønnsutvikling bli strammere enn de har vært i de siste tolv årene.

Utvalget konkluderer med at trepartssamarbeidet har ført til at det har blitt tatt noen riktige grep. Handlingsregelen, pensjonsreformen og avtalen om inkluderende arbeidsliv er blant disse elementene. (ANB)