Frode Rønning

frode@lomedia.no

Det norske pensjonssystemet forandres steg for steg. I dag er tjenestepensjonen i privat sektor oppe til votering i Stortinget. Det blir ikke en spennende debatt, for alle partier er enige.

Stortinget kommer til å vetda en tredje type tjenestepensjon: Hybridpensjonen. Den skal ta opp i seg det beste fra de to gamle modellene, som er ytelsesbasert pensjon og innskuddsbasert pensjon.

– Hybridpensjonen er veldig forutsigbar for bedriftene og gir mer trygghet for arbeidstakerne enn rene innskuddspensjonsordninger, sier økonom Eystein Gjelsvik i LO.

Hvem tar risikoen?

Et sentralt spørsmål når en diskuterer pensjon er dette: Hvem skal ta risikoen?

• I ytelsesbaserte ordninger tar bedriften all risiko. Den ansatte er sikret et visst nivå på pensjonen, for eksempel 66 prosent av sluttlønn. Det betyr at bedriftene må ut med mer penger om det blir dyrere forsikring, for eksempel ved økt levealder. Bedriftene må også spytte inn mer penger når aksjemarkedet går ned.

• I innskuddsbaserte ordninger er all risiko hos den ansatte. Pensjonsformuen er avhengig av avkastning og at det ikke blir et krakk rett før du pensjoneres. Det er ingen garantier.

Hybridmodellen legger også en betydelig større del av risikoen hos den ansatte enn ytelsesbaserte løsninger. Arbeidsgiveren betaler inn en fastlagt sum, og så er resten opp til forsikringsselskapets investeringer, men avkastningen kan ikke bli lavere enn null. Arbeidsgiveren kan garantere regulering i takt med lønnsveksten.

Hybrid bedre enn innskudd

Det er tre grunner til at hybridmodellen kan gi mer pensjon enn rene innskuddsbaserte løsninger:

• Hybridmodellen åpner for at arbeidsgiveren kan sette av mer hvert år til pensjon for de ansatte.

• Når en ansatt dør, blir pengene overført til de andres pensjon. Det er annerledes med innskuddsbasert, for der arver de etterlatte pensjonssparingen.

• Hybridmodellen åpner for bredere og større løsninger, slik at administrasjonskostnadene kan holdes nede. Dette er et viktig punkt, fordi administrasjon kan stjele så mye som 40 prosent av pensjonssparingen.

Les også: Dette mente LO om hybridpensjonen da saken var på høring

Hvorfor kommer dette?

Tradisjonelt har ytelsesordninger vært dominerende i Norge, og de ansatte har visst nøyaktig hva de skal få i pensjon. I de seinere åra, med lav rente og økende levealder, har ytelsesordninger blitt mye dyrere for bedriftene. Derfor har mange selskaper flyktet fra ytelsesordninger til innskuddsbaserte løsninger.

Hybridmodellen skal ivareta bedriftenes ønske om forutsigbare nivåer på årlige innbetalinger til pensjon for de ansatte.

– Dette et godt tredje alternativ til ytelse eller innskudd, forklarer Gjelsvik.

Hvem får hybridpensjon?

I utgangspunktet kan hybridpensjon snart tas i bruk på enkeltbedrifter. Men det er diskusjoner i LO om man skal fremme krav om at hybridløsningen kan brukes i hele sektorer.

Det vil kunne gi lavere kostnader og mer kjønnsnøytrale premier. Saken må avgjøres innad i LO, og kan tidligst komme opp i tariffoppgjøret våren 2014.

Konsekvenser for folk

Det foregår mange og store pensjonsdiskusjoner på samme tid. Den vanlige folketrygdpensjonen endres, uføretrygda skal endres og tjenestepensjonene i privat sektor. Hva betyr dagens vedtak om hybridpensjon for folk flest?

– Dette får virkning om 40-50 år. Det er ikke så lett å kommunisere dette ut, medgir Gjelsvik.

Norge var tidligere ute enn mange andre europeiske land med å endre pensjonssystemet, med mål om seinere pensjonering og større sammenheng mellom hvor mye du jobber og hvor mye du får i pensjon.

Neste stopp: Ytelsespensjon

Nye utredninger om pensjon ventes allerede til våren. Da skal Banklovkommisjonen legge fram en utredning om ytelsespensjonens framtid.