John Leirvaag, forbundsleder i NTL

Økning i kontantstøtte, kutt i fedrekvoten, opprettholdelse av skatteklasse 2 og færre barnehageopptak vil gjøre at flere kvinner holder seg hjemme. Regjeringen fjerner også de 10 millionene som var satt av til trepartsamarbeidet i arbeidslivet. Tilbakeslaget på likestillingsområdet er alvorlig.

I Danmark raserte den konservative regjeringen likestillingstiltakene og gjorde drastiske endringer i foreldrepermisjonen. Socialdemokratene, ved Helle Thorning-Schmidt, har bittert erfart at det viser seg å være svært vanskelig å reversere vedtakene på grunn av EUs bestemmelser om konkurransevridende tiltak. Vi advarer derfor mot konsekvensene av radikale omlegginger eller endringer på likestillingsområdet - endringer som kan vise seg å være irreversible på grunn av EØS-avtalen og Norges tilknytning til EU.

Økonomisk uavhengighet er et av de viktigste tiltakene for å sikre kvinners mulighet til å bryte ut av skadelige forhold for seg selv og sine barn. Dette gjelder også inn i alderdommen og pensjonisttilværelsen. Kvinner må ha samme rett og mulighet til å opparbeide seg selvstendige pensjonsrettigheter for å være reelt selvstendige med samme mulighet for å styre eget liv.

Reell frihet og økonomisk uavhengighet svekkes også drastisk ved å redusere fedres andel av foreldrepermisjonen fra 14 til 10 uker. Dette er det viktigste virkemiddelet for mer likestilling i arbeidslivet og innen familien. Fars rett og plikt til å delta i oppdragelsen av egne barn vil svekkes og NTL mener barn har rett til likestilte foreldre og omsorgpersoner.

Tall fra Likestillings- og diskrimineringsombudet viser at 40 prosent av yrkesaktive kvinner jobber deltid mot 17 prosent av menn, og mødre tar 89 prosent av den betalte foreldrepermisjon. Det trengs derfor en aktiv politikk for å stimulere til reel likestilling, men vi ser nå at utviklingen går i feil retning.

Arbeid med og for likestilling brukes nå jevnbyrdig med «uønsket forskjellsbehandling». Dette, sammen med utsagn som «det er grenser for politikk», viser at regjeringen forsøker å kamuflere sin egentlige politikk. De bør kunne stå for sin egen politikk og kalle en spade for en spade. Om de ikke vil det, må vi som er opptatt av likestilling påpeke det.