Hvem skal bli sjef?
Lederdebatten surrer i Kriminalomsorgen.
MANGE GODE: - Medarbeiderne i etaten er ikke like - det gjelder både ledere og andre grupper av ansatte. Det er mange gode ledere i Kriminalomsorgen som jobber med å utvikle medarbeidere og det å være ledere, sier KDI-direktør Marianne Vollan. FOTO: PÅL ANDREASSEN.
PÂl Andreassen
yngvil@lomedia.no
Åsmund Løvberg Strand, førstekonsulent ved Buskerud friomsorgskontor og utdannet fengselsbetjent, delte sine synspunkter om ledelse i siste nummer av NFF-magasinet og håper på debatt. Han stiller mange spørsmål: Hvordan veiledes lederne og av hvem? Burde ikke enhetslederstillinger være på åremål? Anses fengselsbetjent-, sosionom- eller jusutdanningen som så god, at det kvalifiserer til å være leder?
Kan bli bedre
Direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet Marianne Vollan gir en del svar, men sier først:
– Det er forbedringspotensial i kriminalomsorgen. Det pågår en omfattende prosess i hele etaten, som inkluderer ansatte og ansattes representanter på alle nivåer. Vi utarbeider en felles strategi, hvor organisering, ledelse og medarbeiderskap er blant de overordnede målområdene.
– I hvor stor grad fungerer lederutviklingsprogrammet (Lup)? Er det omfattende nok?
– Ja, lederutviklingsprogrammet fungerer. Det kan alltid, og på mange områder inkludert lederutvikling, diskuteres om det er omfattende nok. Vi mener svaret er ja her.
– Hvorfor er ikke lederstillinger og enhetslederstillinger på åremål?
– Åremål fastsettes i lovgivningen, og det er bare noen stillinger på toppnivå i staten som er ansatt på åremål, svarer Vollan.
– Hva slags veiledning får fengselsledere? Av hvem?
– Oppfølgings- og veiledningsansvaret er tillagt nærmeste leder. Fengselsledere har regiondirektøren som nærmeste leder.
Trenger mer oppfølging
NFF-leder Geir Bjørkli mener det er prisverdig at Strand reiser en viktig debatt.
Bjørkli mener lederne i fengsler og friomsorgskontorer trenger mer oppfølging enn den årlige medarbeidersamtalen med regiondirektøren.
– Man trenger mer støtte i en slik jobb. Det trenger ikke være fra en overordnet. Man trenger et nettverk av personer som er i samme jobb som man kan diskutere med. Det burde være formalisert. Nå er det opp til hver enkelt og det blir ofte nedprioritert i en hektisk hverdag.
– Er det behov for en formalisert lederutdanning i kriminalomsorgen?
– Ja, det mener jeg. Både lederopplæring og lederrekruttering er for tilfeldig nå. KDI bør jobbe mye mer med dette enn de gjør. De bør utarbeide et sett med kriterier for god ledelse, og være tydeligere i sine krav til lederne.
– Hva er eksempler på godt lederskap?
– Det er der lederne får med seg de ansatte, i store og små avgjørelser. Der lederne klarer å lage en felleskapsholdning til utfordringene som er, der det er fortrolig og nært samarbeid med de ansatte. På steder med sånne ledere, når de målene sine. Vi har noen enheter der dette ikke fungerer. Det er synd at de får fortsette år etter år uten at noen på overordnet nivå tar ansvaret.
Fungerer godt mange steder
– Hva kan NFF gjøre med det?
– Våre tillitsvalgte har også et ansvar for å gjøre lederne gode - ved å fremme forslag og være konstruktive. Da må man være både romslig og konstruktiv for å få det til. NFF har vært inne og krevd nye ledere enkelte steder.
Bjørkli understreker at han ikke mener at kriminalomsorgen preges av dårlig ledelse.
– Det fungerer særdeles godt mange steder.
Både lederopplæring og lederrekruttering er for tilfeldig nå.
NFF-leder Geir Bjørkli
– Handler om kommunikasjon
– Godt lederskap handler mye om kommunikasjon. Du kan «selge» et budskap på en god måte og få det godkjent. Tydelige ledere er viktig. At de tar avgjørelser og kan forklare hvorfor.
Det sier Morten Aksdal, regionstillitsvalgt for NFF i region vest. Som regionstillitsvalgt har han vært i en del møter om personkonflikter.
– Mye kan ligge hos lederen. Det kan være vanskelig når det stilles spørsmålstegn ved ens valg og strategier. Ingen liker å bli presset.
– En annen ting er effektive møter. Vi kaster bort mye tid på tull i møter der vi forteller hva vi gjorde forrige uke i stedet for å snakke om det vi skal gjøre framover. En god leder vil greie å skrelle vekk.
Han mener at en formalisert lederutdanning er en god ide.
– I lederutviklingsprogrammet får du noen smakebiter, men det gir deg ingen kompetanse som leder. Det koster mye mer enn det lederne har igjen for det. Det er for lite konkret, kortvarig og altfor sjelden, mener Aksdal har selv tatt delfag i ledelse og organisasjonspsykologi. Han mener det er en helt annen kvalitet på det enn lup´ene.
– Permisjon med lønn for å ta ledelsesfag på høyskole, foreslår Aksdal.
