Tekst: Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Da samferdsels- og miljøkomiteen i Oslo hadde møte med Oslo Vei våren 2012, representert med daværende direktør i selskapet og byråd Hallstein Bjercke, ga de ifølge komiteens leder, Marianne Borgen (SV) inntrykk av at alt var i sin skjønneste orden.

– De ga uttrykk for at de var kritiske til vedtaket om å legge ned Huken Pukkverk, men utover det var alt i sin skjønneste orden, sier Borgen.

Borgen peker på at heller ingenting av informasjonen i de årlige rapportene fra byrådet skulle tilsi at varselbjellene skulle ringe. Likevel: Høsten 2012 var det krise i Oslo Vei.

Konkursen kom raskt

I følge Borgen kom konkursen overraskende på bystyret.

– Det var helt uventet. Byråd Hallstein Bjercke ga oss ikke noen forvarsler. Ikke før det ikke var noen vei tilbake. Det var dramatisk. Vi fikk valget mellom å spytte inn mange penger, noe byrådet ikke anbefalte, eller å slå Oslo Vei konkurs. Hvordan var det mulig at bystyret ikke ble informert om hvor dårlig det sto til før det var for sent, spør Borgen.

Hun mener bystyret ble satt i en klemme.

– Vi har et parlamentarisk system i Oslo. Bystyret er prisgitt den informasjonen vi får via byrådet. Vi hadde ikke fått noe informasjon som skulle tilsi at selskapet var i en økonomisk ruin.

Byrådet må svare for seg

Spørsmålet Marianne Borgen vil ha svar på, er hvordan det var mulig for Oslo Vei å komme i den situasjonen uten at byråden hadde oversikt.

– Hallstein Bjercke hadde heller ikke fått tilstrekkelig informasjon. Men som leder av generalforsamlingen er han ansvarlig for hvem som er styreleder. Hvordan er det mulig at byrådet ikke hadde peiling? sier hun.

Nå venter Borgen på Kommunerevisjonens rapport.

– Vi må ha fakta på bordet. Nå avventer vi rapporten, og så har vi bebudet en høring. Det politiske ansvaret er ennå ikke plassert i denne saken, sier Borgen.

– Og så må vi lære av dette, for å hindre at det noen gang kommer til å skje noe lignende med et heleid kommunalt selskap, avslutter hun.

Les også: Kommunen styrte Oslo Vei mot konkurs (16.12.2013)

Les også: Bostyret krever en halv milliard fra kommunen (21.11.2013)

Snakket for døve ører

Rolf Utgård var innleid som konsulent av Oslo Vei AS og fagforeningene, med oppgave å få ut informasjon om Huken Pukkverk til politiske myndigheter, media og opinionen. Målet var å unngå at pukkverket ble nedlagt, noe tilhengerne av pukkverket mente var nødvendig både av miljømessige og økonomiske hensyn.

– Politikerne ville ikke høre, ikke se og ikke gå i dialog. De ville legge ned Huken, koste hva det koste ville. Å legge ned Huken hadde en unison politisk støtte. På et helt misforstått grunnlag. De trodde de kjørte en miljøsak, men visste ikke hva de gjorde. Vi prøvde å fortelle dette både til byrådspartiene og til opposisjonen i bystyret, men talte for døve ører, sier Utgård.

I følge Utgård var det vanskelig, nær sagt umulig, å få møter med noen av de folkevalgte, særlig i SV og Venstre.

– Vi prøvde å få ut våre synspunkt gjennom avisinnlegg og direkte møter. Det unike var at det var vanskelig å få til møter. De lokale miljøaktivistene avviste totalt å møte oss.

Selv om Utgård er enig med Borgen i at Byrådet har hovedansvaret for konkursen i Oslo Vei, så er han ikke enig i at Bystyret bare kan peke på Byrådet.

– Det var ikke et eneste parti som slo i bordet. Det var ingen som ba om en ny runde eller forlangte innsyn i f.eks. Pareto-rapporten, påpeker han.

Kommunen som eier fikk mange signaler

Rolf Utgård mener kommunen som eier fikk mange signaler på at dersom de la ned Huken Pukkverk, så ville Oslo Vei gå konkurs dersom selskapet ikke ble tilført flere midler.

– Bystyret fikk utarbeidet en egen rapport – Pareto-rapporten – som verken administrasjonen i Oslo Vei eller bystyret fikk se. Pareto sa det samme som Oslo Vei: Huken er alfa og omega for selskapet. Det vil koste penger å legge ned Huken raskt. Dette hadde Oslo Vei AS gjennom flere rapporter allerede oversendt Byrådet, men de ville ikke høre på dette.

Han spør seg hvorfor denne rapporten ble holdt hemmelig.

– Argumentet var at det var forretningshemmeligheter. At de det gjelder, selskapet og dets administrasjon, ikke fikk innsyn – med begrunnelsen forretningshemmeligheter, det har jeg aldri hørt om før. Det er helt utrolig arrogant.

Utgårds hypotese er at byrådet fryktet for konsekvensene i bystyret dersom rapporten hadde blitt lagt fram. Nemlig at det ville bli vanskeligere å legge ned Huken Pukkverk.

– Byrådet visste hva det ville koste å legge ned Huken, konkluderer Utgård.

– Bystyret har fått informasjon og innspill. Men de lukket ørene. Ved å la Oslo Vei gå konkurs, mistet kommunen all makt i selskapet. Med tilførte midler ville Oslo Vei ha klart seg videre, og ha produsert verdier. Konkursen var en rasering av verdier. Dette er en dypt tragisk historie, mener Utgård.

Og politikerne kan ikke toe sine hender.

– Dette er en varslet tragedie, avslutter han.

Alvorlige påstander

Næringsbyråd Hallstein Bjercke vil ikke kommentere påstandene til Borgen og Utgård.

– Påstandene som fremsettes her, er mange av de samme som bostyrer fremsetter i stevningen Oslo kommune har mottatt. Det er alvorlige påstander, og kommunen vil utarbeide et grundig tilsvar. Før vi har gjort det, vil jeg ikke kommentere disse påstandene. Jeg vil ikke prosedere denne saken i mediene, skriver Bjercke i en e-post til Frifagbevegelse.no.