Full seier til LO og Fellesforbundet
Høyesterett har bestemt at allmenngjøringen av reise, kost og losji, utenbystillegget og arbeidstid er lovlig. NHO har nå tapt i alle tre rettsinstanser.
torgny.hasaas@lomedia.no
eline@lomedia.no
Den årelange striden om allmenngjøringen av tarifffavtalene for verftene fikk i dag sin endelige avgjørelse.
Saken dreier seg om at den statlige Tariffnemnda krever at verftene betaler reise, kost og losji, samt et tillegg på 20 prosent for alle tilreisende arbeidere til norske verft. Dette kalles allmenngjøring av den norske tariffavtalen, og skal hindre dumpinglønn til øst-europeere. I både tingretten og lagmannsretten tapte NHO, Norsk Industri og verftene, som mener at allmenngjøringen av disse ordningene strider med EØS-retten.
– LAST NED: Høyesterettdommen i sin helhet
Seieren skapte jubel i LO i dag morges.
– NHOs angrep på allmenngjøringsordningen er slått tilbake, sier Roar Flåthen.
Ikke i tvil
I dag fallt dommen i Høyesterett, og det ble klart at LO har vunnet fram på alle punkter. NHO og verftene må også betale saksomkostninger til staten på 1,8 millioner, LO på 1,5 millioner og 655.00 til Fellesforbundet.
Dommen var enstemmig. I dommen heter det at de tapende partene dømmes til å betale saksomkostninger selv om saken er prinsipiell, fordi "løsningen ikke har voldt tvil". Gjennom hele dommen er det tydelig at landets høyeste dommere har hatt liten sans for både den juridiske argumentasjonen for og de sosiale konsekvensene av verftene og NHOs syn.
– Dette er den største seieren for norsk fagbevegelse, LO, lønnsdannelsen i Norge og allmenngjøringsordningen i moderne tid, sier LO-advokar Håkon Angell til frifagbevegelse.no.
Overprøvde Efta-domstolen
Etter dommen i Tingretten, der verftene tapte på alle punkter, kom Efta-domstolen med en rådgivende uttalelse i saken. Både i Lagmannsretten og Høyesterett argumenterte arbeidsgiversidens advokater med at denne uttalelsen måtte tolkes til inntekt for deres syn.
En av Efta-domstolens oppgaver er å tolke EØS-avtalen. I denne uttalelsen var den kritisk blant annet til utenbystillegget. Efta-dommerne mente dette bare kunne forsvares hvis Norge valgte å bruke en unntakshjemmel i EØS-avtalen. Bruken av unntakshjemmelen måtte imidlertid vurderes kritisk av norske rettsinstanser.
Hvor bundet norsk rett er av EØS er et særdeles betent politisk spørsmål. Fellesforbundets leder Arve Bakke gikk nylig så langt som til å true med å skrote heløe EØS-avtalen dersom det ble tap i verftssaken.
Den bekymringen kan han imidlertid nå legge bort: I dommen fra Høyesterett kommer det klart fram at Norges høyeste domstol har foretatt en selvstendig vurdering. Konklusjonen er at ingen deler av allmenngjøringsordningen kan sies å stride med EØS-avtalen.
– Jeg tar (...) utgangspunkt i at Høyesterett ikke skal legge Efta-domstolens uttalelse uprøvet til grunn, men har både plikt og myndighet til selvstendig å ta stilling (...) , skriver dommer Wilhelm Matheson i dommen.
Avgjørende for LO
For LO er denne saken ekstremt viktig. Organisasjonen har fryktet at et tap vil legge grunnen for massiv sosial dumping, og at hele fundamentet for den norske arbeidslivsmodellen vil svekkes.
– Dette er den mest prinsipielle saken for LO i retten i nyere tid, sa LO-advokat Håkon Angell da saken ble behandlet i Høyesterett.
I dommen slås det fast at selv om modellen for lønnsdannelsen er et politisk spørsmål, har den norske modellen (inkludert frontfagsmodellen) så lange tradisjoner og "er en del av vårt samfunnssystem". Dommerne mener at det er bevist at allmenngjøring av bestemmelser for reise, kost og losji er så viktig at det er av betydning for stabiliteten i den norske modellen og frontfagsmodellen.
Beskyttelse av arbeidstakerne
Verftene og NHO forsøkte å argumentere i retten med at de allmenngjorte tilleggene kunne utgjøre et problem for utenlandske arbeidere i Norge, fordi det fratar dem det konkurransefortrinnet at de er billigere. Beskyttelsen mot sosial dumping var dermed etter deres mening en ulempe for arbeiderne.
Høyesterett godtar imidlertid ikke denne argumentasjonen, og slår fast at allmenngjøringslovens formål nettopp er å sikre utenlandske arbeidstakere sosial beskyttelse.
– Et svekket arbeidsmarked som følge av fordyrelse, vil for øvrig alltid være en risiko ved ytelser som skal gi økt sosial beskyttelse (...) . Etter mitt syn sier det seg selv at slike tillegg ikke mister sin karakter av objektiv fordel for arbeidstakeren, selv om fordyrelsen gir risiko for redusert etterspørsel etter tjenesten, skriver førstvoterende dommer Matheson.
NHO vant heller ikke fram med at loven går for langt i å beskytte utenlandske arbeidstakere.
– Utenbystillegget går etter min oppfatning ikke lenger enn nødvendig for å oppnå sosial beskyttelse av utsendte arbeidstakere, heter det i dommen.
