EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

– Det er ingen her som er imot aktivitet, men det er mange som er imot hvordan han har tenkt å legge det opp, sier hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) i bydel Bjerke i Oslo og Nav Bjerkes spesialkonsulent for psykisk helse, Thore Saugerud om arbeids- og sosialminister Robert Erikssons forslag til endringer i lov om sosiale tjenester:

Allmenn aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk bistand til livsopphold, bedre kjent som sosialhjelp.

Robert Eriksson har allerede fått stor motbør for forslaget, ikke minst fra kommunenes arbeidsgiverforening KS og Likestillingsombudet.

Usikker arbeidsevne

Hvordan, undres FO i høringssvaret de leverte i september, vil det slå ut for den gruppa lovendringen er myntet på, nemlig langtidsmottakere av sosialhjelp, når:

• 57 prosent av dem har psykiske plager

• 44 prosent har kroniske smertetiilstander

• En av tre har rusproblemer

Tallene framgår av en avhandling ved Høgskolen i Oslo og Akershus i 2013.

– Stjeler ressurser

Nav-kontorene har allerede full anledning til å sette vilkår for sosialhjelp. Til nå har det skjedd etter individuell vurdering bestemt på det enkelte kontoret.

– Her blir det motsatt, at man må søke om fritak fra arbeidsplikten, dermed mer byråkrati, sier forbundsleder i FO, Mimmi Kvisvik.

Hvis de så får redusert sosialhjelp, følger det deretter et søknadsløp om å få reversert vedtaket.

– Alt dette, konkluderer Kvisvik, – betyr mer saksbehandling og at ressursene stjeles fra sosial rådgivning og oppfølging.

Urealistisk

– Erikssons prinsipp er at på tross av alt som kommer inn av høringsinnspill, vil han gjennomføre det, det er jeg sikker på, sier Mimmi Kvisvik.

– Alle som har jobbet med dette vet at skal du få til arbeidsplikt for langtidsmottakere krever det veldig stor innsats.

Mangler fotfeste

– Er dette bare symbolpolitikk for å tekkes egne velgere?

– Det er i hvert fall en sterk abstraksjon. Hvis urealistiske prosjekter er kobla med at man ikke har nok bemanning og kompetanse for oppfølging, presser man bare folk lenger ut. Det virker helt mot sin hensikt. Jeg tror regjeringen vil at folk skal komme i aktivitet, men jeg tror ikke dette er rette framgangsmåten, sier Mimmi Kvisvik.

– Det bygger på en ideologi som handler om at man tror folk kan tvinges til fornuft. Ikke på faglige analyser over hodet.

Nav kan allerede stille vilkår for sosialhjelp i det enkelte tilfellet. Her blir det motsatt, mener Kvisvik, at man må søke om fritak fra arbeidsplikten, dermed mer saksbehandling og byråkrati.

– Vil øke konfliktnivået

Nav vil ikke bli en mer gemyttelig arbeidsplass hvis dette gjennomføres, tror Kvisvik.

– Det vil øke konfliktnivået på Nav mellom ansatte og brukere. Det blir ikke lavere av at folk føler seg presset. De vil føle seg bare mindre og mindre når de ikke klarer arbeidsplikteten og dessuten når de må få et særskilt vedtak på at de ikke kan ha arbeidsplikt, der begrunnelsen må ligge i det de ikke klarer. Det blir en nedadgående spiral.

Fellesorganisasjonen, som organiserer 27 000 barnevernspedagoger, sosionomer, velferdsvitere og vernepleiere, stiller seg, ikke uventet, sterkt negativ til regjeringens forslag om arbeidsplikt. "Tvang skal ikke være en standardløsning", skriver FO i høringssvaret sitt.

NTL kritiske

Arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) foreslår at sosialhjelpsmottakere skal få en aktivitetsplikt. Leder Hanne Nordhaug i NTL NAV mener han snur problematikken på hodet.

– Aktivitetsplikta er god nok i dag, og denne skjerpinga er unødvendig. Det største problemet er ikke at folk ikke vil i aktivitet, men at de ikke får mulighet til å delta. Enten fordi det ikke er nok ressurser på NAV-kontorene til å følge opp brukerne, eller at det ikke er nok tiltak for de som trenger ekstra hjelp for å komme ut i jobb, sier hun.

Rettighet

I sitt høringssvar om aktivitetsplikt, avviser NTL NAV skjerping av aktivitetsplikt. Landsforeninga viser til at det allerede er mulig for kommuner å stille krav om aktivitet for å yte økonomisk stønad. NTL NAV foreslår heller å innføre en aktivitetsrett, som de mener vil gjøre at kommunene tar større ansvar for denne gruppe. Samtidig minner NTL NAV om at både arbeidsplikt og arbeidsrett vil kreve større bemanning på NAV-kontorene.

– En aktivitetsrett ville vært bra, og gjort det lettere for mange å komme ut av en vanskelig situasjon. I stedet for å vri det til at det er enkeltpersonenes manglende vilje det står på, må man si at det er NAV-kontorene, både kommunale og statlige, som ikke har rammene de trenger til å gjøre en god nok jobb, sier Nordhaug.

Hun minner også om at aktivitetsplikt vil kreve mye av både statlige og kommunale kontorer, i form av mange nye tiltaksplasser.

Midlertidighet

Nordhaug er tydelig på at forslagene om å åpne for en generell adgang til midlertidige ansettelser.

– Det er en dårlig løsning. Folk trenger faste og forutsigbare arbeidsplasser. Midlertidige stillinger betyr også at folk kommer fortere tilbake til ledighet, sier Nordhaug.

Hun har ingen tro på at mer midlertidighet åpner arbeidsmarkedet for flere.

– Jeg opplever at statsråden ønsker en større fleksibilitet for arbeidsgiverne, og skyver arbeidsledige og funksjonshemmede foran seg i argumentasjonen. Men det blir faktisk verre for de gruppene. Det er retorikk for å oppnå bedre vilkår for arbeidsgiver, sier Nordhaug.

Les mer:

YS lammer flytrafikken tirsdag (05.12.14)

Fagforbundet åpner for generalstreik mot regjeringen (05.12.14)

Bakgrunn: Slik vil de blåblå endre arbeidslivet (05.12.14)

– Lite konstruktivt med arbeidsplikt (05.12.14)

LO vil samle YS og Unio mot regjeringen (05.12.14)

Ap: – Skaper usikkerhet for de ansatte (05.12.14)