Ti år med strid om tysk arbeidsledighetstrygd
I disse dager er det ti år siden tyskerne slo sammen sitt system for arbeidsledighets- og sosialtrygd under navnet Hartz IV. Ordningen er like omstridt i dag som den gang.
Da daværende forbundskansler Gerhard Schröder fra det sosialdemokratiske partiet SPD i august for ti år siden mottok rapporten fra den såkalte Hartz-kommisjonen, var han og partiet overbevist om at dette var politikk for framtiden. Fulle av optimisme lanserte de et politisk opplegg som ble kalt «Agenda 2010». Gjennom effektivisering av arbeidsmarkeds- og sosialpolitikken, blant annet sammenslåing av arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp, skulle de skape et mer effektivt og framfor alt mer fleksibelt arbeidsmarked. Selvsagt skulle de også spare penger.
Fagbevegelsen og den politiske venstresiden gikk fra første stund til stormangrep på den nye politikken. Situasjonen er den samme i dag. Hartz IV er like upopulær nå som for ti år siden. Kritikken går på at satsene for Hartz IV-støtte er alt for lave, og at man ved hjelp av ordninger som en-euro-jobber, minijobber, vikariater og midlertidige ansettelser har skapt Europas største lavtlønnsområde.
Best på billig-jobber
Franz-Josef Möllenberg, leder for fagforbundet NGG (næring, nytelse og gastronomi) er en av de sterkeste kritikerne av Hartz IV-politikken innenfor den tyske landsorganisasjonen DGB.
–Tyskland innehar førsteplassen i Europa når det gjelder billigjobber, - midlertidig ansatte, huskontrakter, minijobber og korttidsoppdrag. Dette truer det ordinære arbeidsmarkedet, det hjelper bare arbeidsgiverne og det fører til konkurransevridning. Dette viser seg også i reallønnstilbakegangen de siste 20 årene, sier Möllenberg.
Og i siste utgave av DGBs teoretiske tidsskrift Gegenblende er det nok en gang en artikkel med knusende kritikk av Hartz IV:
«Hartz IV-systemet fører til at arbeidssøkende må godta å gi arbeidsgiverne stadig flere konsesjoner når det gjelder lønn og arbeidsbetingelser. Presset av de såkalte jobbsentrene har mange arbeidsledige ikke noe alternativ, når de tilbys en dårlig betalt jobb», skriver de to arbeidsmarkedsekspertene Wolfgang Dincher og dr. Ingmar Kumpmann.
6,1 millioner på trygd
Mange av de jobbene som formidles av arbeidsmarkedsetaten, eller jobbsentrene, er så dårlig betalt at stat og kommune må skyte til sosialhjelp for at det skal gå rundt. For fagbevegelsen har det lenge vært et krav at det innføres en lovbestemt minstelønn på 8,50 Euro i timen (ca 60 kroner), men fortsatt blokkerer den konservative regjeringen en slik reform.
Resultatet er at Tyskland med en yrkesaktiv befolkning på rundt 43 millioner, har 6,1 millioner mennesker på Hartz IV. I den vestlige del av Tyskland er hver tiende arbeidstaker på Hartz IV, i det tidligere Øst-Tyskland (DDR) hver femte.
Av de 6,1 millionene på trygd er nesten 4,5 millioner i arbeid, men de tjener så dårlig at de er berettiget til sosialhjelp. Satsen for Hartz IV er nå på 374 Euro i måneden for en voksen person, altså under 3.000 kroner. Da kommer bostøtte og dekning av energikostnader i tillegg.
Det er dette man i tysk LO kaller for statlig organisert fattigdom.
Til tross for de lave satsene til ledighetstrygd og sosialhjelp koster Hartz IV-systemet den tyske stat og tyske kommuner ca 42 milliarder Euro eller 315 milliarder norske kroner.
Kostet kanslerjobben
Innføringen av Hartz IV for ti år siden forgiftet forholdet mellom tysk fagbevegelse og det sosialdemokratiske partiet SPD. Hartz IV var hovedinnholdet i den såkalte «Agenda 2010»-politikken, som Schröder og SPD lanserte i 2003, og var en sterkt medvirkende årsak til at SPDs forbundskansler Gerhard Schröder tapte valget i 2005.
Selv om forholdet mellom tysk LO og SPD har bedret seg de siste to årene, er det fortsatt problemer. Spesielt er flere av de store fagforbundene som Ver.di (offentlig sektor) og NGG (næring, nytelse og gastronomi) fortsatt kritiske til et for tett samarbeid med SPD. Forholdet vanskeliggjøres også av at en av topplederne i SPD, Frank-Walter Steinmeier som er parlamentarisk leder i Forbundsdagen, var stabssjef for forbundskansler Schröder da Agenda 2010-politikken ble utformet. Han betraktes i dag som den kanskje mest sannsynlige kandidaten når SPD i januar skal velge sin kanslerkandidat foran valgene neste høst.
Dømt for korrupsjon
Hartz IV kostet ikke bare Gerhard Schröder jobben. Også mannen som ga den nye politikken sitt navn, Peter Hartz, gikk en ublid skjebne i møte. Hartz var personaldirektør i Volkswagenkonsernet, medlem av SPD og fagforbundet IG Metall. Da VW ble rystet av korrupsjonsanklager rundt 2005, viste det seg at Hartz hadde sørget for at Klaus Volkert, de ansattes hovedtillitsvalgt i VW, i en periode på over ti år hemmelig hadde mottatt 200.000 Euro i året (totalt ca 15 millioner kroner) i tillegg til lønn fra bedriften. I tillegg hadde VW i flere år betalt hans brasilianske elskerinne en fiktiv «lønn» på 7.600 Euro i måneden (ca 55.000 kroner), i alt 399.000 Euro eller tre millioner kroner.
Peter Hartz mistet jobben og ble dømt til to års betinget fengsel mens Volkert fikk to år og åtte måneder ubetinget. Begge har i ettertid gitt avkall på offentlige utmerkelser, æresprofessorat og æresdoktortitler.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin