SISSEL M. RASMUSSEN

sissel.rasmussen@lomedia.no

Som leder av Det Mosaiske Trossamfund holder ikke Ervin Kohn særlig lav profil. Han mener det er viktig å jobbe mot dette, og at informasjonsarbeid er viktig for storsamfunnet og for minoriteten. Ervin Kohn har jobben som nestleder ved Antirasistisk senter, med kommunikasjon som hovedarbeidsområde.

I det jødiske miljøet skal du ligge under radaren og være godt integrert. Ikke stikke deg frem og lage bølger. Det er en gammel beskyttelsesmekanisme, mener Kohn. Selv er han født i Budapest.

Tillitsvalgt og sosialdemokrat

På jobben opplever ikke Knut Marius Gaarder noen problemer med sin jødiske bakgrunn. Han står trygt plantet på den politiske venstresiden, har en bakgrunn fra fredsbevegelsen i Israel, og er stort sett enig i kritikken mot landet. Som LO, mener han at det må komme en to-statsløsning i Midtøsten.

Han er tillitsvalgt for vekterne på Gardermoen, i Arbeidsmandsforbundet, og har til tider holdt høy profil som streikegeneral og Arbeiderpartipolitiker. Han er tydelig i sine holdninger mot Israels politikk i Midtøsten-spørsmål.

— Jeg mener at Israels nåværende politikk med utvidelse av bosettinger og bombing av Gaza er til hinder for en fremforhandlet løsning, understreker Gaarder.

Hans erfaring er at hans jødiske bakgrunn står i veien for at han blir hørt, blant deler av fagbevegelsen.

Skiller ikke snørr og bart

— Jeg er ikke spesielt pro-israelsk, men imot mye av det staten Israel driver med. Likevel blir jeg ikke tatt alvorlig om jeg forsøker å nyansere debatten når argumentene blir antisemittiske. Med en doktorgrad i midtøstenkunnskap, mener jeg å vite nok til å kunne uttale meg. Jeg anses ikke å kunne ha et objektivt syn på Israel fordi jeg er jøde. Det er i beste fall stigmatisering og ubehagelig, utdyper Gaarder.

LES OGSÅ: DEN GODE TROEN

— Disse holdningene fins innad i fagbevegelsen. Ofte fører det til at jeg velger ikke å fortelle at jeg er jødisk. Jeg vil ikke bli tatt til inntekt for noe jeg ikke mener. For noen virker det som om problemet i større grad er at jeg er jøde, enn at jeg deler deres syn på Israel.

— Mange forteller ikke åpent at de er jøder. Mest fordi de opplever en antijødisk holdning hos mange nordmenn. Det blir noe man deler med venner, sier Gaarder.

Sosialisme og likeverd

I jødedommen er alle mennesker like verdifulle, for Gud har skapt hele menneskeheten i sitt bilde. Jøder er ikke mer verdifulle, de har bare andre forpliktelser.

— Jødedommen er bygd på sosialistiske likhetsprinsipper. Både Karl Marx og Trotskij var jødiske. Det var mange jøder blant de russiske revolusjonære, forteller Ervin Kohn.

I dagens politiske situasjon (Israel/Palestina) mener han at den norske fagbevegelsen er enøyd, som ikke ser begge sider av konflikten. Her blir det to tapere eller to vinnere. Det er viktig å heie på begge parter og kjefte på begge parter. Stille krav til begge parter. Oppmuntre begge parter. Selv kaller han seg både israelvenn og palestinavenn.

Få ortodokse

Det fins flere ulike retninger innen jødedommen, som i de fleste religioner.

Blant de norske jødene er det få ortodokse, de som følger sabbatsreglene og spisereglene (kosher) til punkt og prikke. Derfor blir det heller ikke store problemer på arbeidsplassene, med mattilpasning eller fridager. Lørdag er jødenes hviledag, lørdagsarbeid aksepteres ikke av ortodokse jøder.

Konservative jøder erkjenner at reglene er viktige, men er likevel liberale i forhold til å bryte dem, til tross for at de oppfatter det som synd. Reform-jødedommen oppsto på 1800-tallet, og de har gitt avkall på mange av forpliktelsene, påbud og forbud regnes ikke lenger som bindene.

— Vi driver heller ikke misjonering, for jøder har ingen forrang i det hinsidige. Vårt forbilde er Abraham, fordi han gikk i diskusjon med Gud. Vi stiller spørsmål, til og med ved Guds eksistens, sier Ervin Kohn.