ANNE SIRI RENÅ

anne.siri.rena@lomedia.no

MAY BERG

may.berg@lomedia.no

Slaget om de offentlige pensjonene har startet.

Neste års hovedoppgjør er for lengst utpekt til å bli "det store pensjonsoppgjøret i offentlig sektor" av arbeidstakersida. De venter et stormløp mot den offentlige tjenestepensjonen fra så vel regjeringshold som fra arbeidsgivere i offentlige virksomheter. Arbeidsgiverne vil bytte ut den gode, gamle ytelsespensjonen med en nymotens innskuddsordning. Forbundene i offentlig sektor stritter imot; de viser til at innskuddspensjonsordninger flytter hele risikoen over fra arbeidsgiver til den enkelte arbeidstaker.

I forrige uke skiftet NRK pensjonsordning – fra en ytelsesordning til en innskuddsordning. Flere kan stå for tur. Pensjon er også en del av årets tariffoppgjør for orkestre og teatre. NTL er lite villig til å gå med på en innskuddspensjon for sine medlemmer. Den norske opera, på sin side, truer med at pensjonsforpliktelsene bringer dem på konkursens rand.

En mellomløsning?

Det er her hybridpensjonen kommer inn; den synes å være mer spiselig for arbeidstakerorganisasjonene enn innskuddspensjonen.

– Det er fordi den representerer en mellomløsning og gir både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden mange detaljer å forhandle om, ifølge Jon Hippe ved forskningsstiftelsen Fafo.

Også innskuddsloven åpner for muligheter som sjelden benyttes, sier Hippe.

Noen elementer som gjør hybridpensjonen mer sympatisk er at den varer livet ut, den åpner for kollektive ordninger og den er mer kjønnsnøytral.

Stein Stugu, rådgiver i De Facto, mener at hybridpensjon har mye for seg, fordi den varer livet ut og man ikke risikerer å havne på minstepensjon hvis man er så heldig eller uheldig at man får en lang alderdom.

Men hybridpensjon har også sine svakheter som, ifølge Stugu, kan resultere i at man sitter igjen med mindre penger på bok enn ved en innskuddspensjon.

Les også: Pensjon er utsatt lønn.

Alternativ pensjonsfortelling

Historien om innskuddspensjon er ofte svært ensidig, mener Hippe, som blant annet ledet det offentlige utvalget som utredet private tjenestepensjonsordninger i Norge.

– Kunnskap er makt, også i pensjonspolitikken, sa han i en innledning under lanseringen av boka «Tjenestepensjon for tillitsvalgte».

Boka er skrevet av LO-økonomen Eystein Gjelsvik.

– Innskuddspensjon har blitt svaret på ethvert spørsmål, fortsatte Hippe, som mener boka bidrar til myteknusing på pensjonsfeltet.

Han tar til orde for at en annen pensjonshistorie enn den tradisjonelle, den som bare omfatter enkel innskuddspensjon, fortelles.

Liten vilje til hybriden

Den såkalte hybridpensjonen kom på markedet 1. januar 2014. Viljen er ikke så stor til å satse på denne, verken fra arbeidsgiver- eller finansnæringen, ifølge Hippe.

– Hvorfor ikke?

– De mener at innskuddspensjon er den eneste og beste løsningen. Ordningen er lett å levere for selskapene og den løser på en måte alle arbeidsgivers problemer. For dem er det ingen risiko forbundet med denne, ingen problemer med regnskapsregler eller uforutsigbare framtidige kostnader, eller ekstra kostnader hvis den ansatte bytter jobb. Det er lett å forstå at innskuddspensjonen er i deres interesse, sier Hippe.

Et viss prosentandel av de ansattes lønn blir satt inn på en pensjonskonto, som deretter plasseres i diverse fond. Arbeidsgiver vet eksakt hva ordningen koster, men for arbeidstakerne er den mer uforutsigbar, fordi resultatet avhenger av hvordan avkastningen har vært.

Med innskuddspensjon sparer vi hver for oss opp en individuell pensjonsformue; den tar du av til kassa er tom. Folk anbefales å ta ut pensjonen over en ti-femtenårsperiode. Deretter gjenstår Folketrygden, eventuelt med en privat AFP-ordning i tillegg. Det kan slå ekstra uheldig ut for kvinner, som har en gjennomsnittlig høyere levealder enn menn.

– Lengelevende pensjonister med innskuddspensjon vil fort ende opp som ganske fattige pensjonister, påpeker Stugu.

Nyanser av innskudd

Lovverket knyttet til innskuddspensjon er likevel mer fleksibelt enn det skapes inntrykk av, sier Hippe. Det kan forhandles om en god del ting også innenfor denne modellen, og i framforhandlet form trenger den ikke være «så ille» for de ansatte.

– Det kan forhandles fram høy sparesats. Noen kan vinne på det, det er ikke sånn at alle kommer dårlig ut av en overgang til innskudd, sier forskeren.

I innskuddsordninger kan man også ha livslange ytelser og mersparing for kvinner, samt at kapitalforvaltningen kan gjøres kollektivt.

Men hybridmodellen åpner for alle disse og enda flere løsninger, ifølge Hippe.

– Vi som selger arbeidskraft

At de som selger arbeidskraften sin bør ha innflytelse også over pensjonen, er helt rimelig, mener sekretær Dag Westhrin i LO Stat. Han er ikke fremmed for hybridmodellen.

– Den er mer tilrettelagt for å dele risiko mellom partene. Hybriden gir arbeidstakerne sikkerhet og arbeidsgiverne god oversikt over kostnadene.

Mer forutsigbar for de ansatte enn innskuddspensjonen, fordi den sikrer at nullverdien ikke blir mindre enn det som skytes inn av pensjon. Litt rimeligere for arbeidsgiver enn den «gamle» ytelsespensjonen.

– Ved å forhandle fram en bred og felles ordning for hybridpensjon, vil arbeidstakerne kunne ta med seg opptjente rettigheter videre inn i en ny institusjon. Dette passer særlig i bransjer med mye intern mobilitet, fortsetter Westhrin.

Noe Jon Hippe i Fafo støtter. Han mener det vil være et gode å slippe nytt pensjonsbevis ved bytte av jobb, og å unngå mange små pensjonsbevis. Arbeidsgiver kan også spare penger på en felles, bred ordning.

– Det trengs alternative fortellinger til det at hver bedrift skal ha sin egen pensjonsordning, sier Hippe.

Stein Stugu fra De Facto mener at hybridpensjon har sine svakheter:

– Fordi forsikringsselskapene skal forsikre seg mot å tape penger, så tar de seg veldig godt betalt i form av høye gebyrer og de er veldig forsiktig med pengeplasseringen. Resultatet kan bli at mer penger går til forsikringsselskapet og mindre til pensjon med en hybridordning enn ved en innskuddsordning. Så da blir det en avveining om fordelingsmekanismene i hybridordningen er gode nok til at man skal velge denne i stedet for en innskuddspensjon, sier Stugu.

Musikerne går for hybrid

Kultursektoren er nå straks igang med forhandlinger. Slaget står mellom de ansatte ved landets teatre og orkestre, som ønsker å beholde ytelsespensjonen, og arbeidsgiverne, som vil helt over på innskuddspensjon. Ved Den Norske Opera og Ballett har pensjonsutgiftene økt med mer enn 50 prosent siden 2013, noe ledelsen mener til sist kan gå ut over både antall produksjoner og ansatte. Bildet er likevel noe nyansert, Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) sier til Dagens Næringsliv at de ser Operaens utfordringer. De foreslår derfor en hybridløsning.

– Operaen tror pensjonforpliktelsene blir de samme, men det er feil. Hybriden gir ingen eller i verste fall bitte litt regnskapsmessige forpliktelser, sier forbundssekretær Tore Walmsnæss til avisa.

Klassisk interessekonflikt

Hippe beskriver dette som en klassisk interessekonflikt, der sidene må finne et kompromiss. Steget bort fra ytelsespensjon og over til den enkleste innskuddsordningen, er som å gå fra den ene ytterligheten til den andre. Det vil oppleves som dramatisk, mener han.

Og dette lønnsoppgjøret vil legge føringer for kommende oppgjør i stat og kommuner, ifølge forskeren.

– Det handler også om hele offentlig sektor og dermed om hva som kan bli alternativet til offentlig tjenestepensjon, sier Hippe.

Har ytelsespensjon en framtid?

Stugu mener at ytelsespensjonen fortsatt kan ha en framtid, selv om den er under sterkt press for tida, på grunn av lav rente, høy lønnsstigning og store kostnader knyttet til uførepensjon. Han tror at kostnadene knyttet til ytelsespensjon er på sitt høyeste nå, og at de trolig vil gå ned i løpet av de neste fem til ti årene. Stugu regner med at det vil bli en utjevning av kostnadene, slik at de beste innskuddsordningene fort kan komme på bortimot samme nivå som offentlig tjenestepensjon.

– Jeg mener det vil være mulig å forsvare offentlig tjenestepensjon, selv om det er vanskelig, sier Stugu.

Og den viktigste grunnen til å forsvare offentlig tjenestepensjon er, ifølge Stugu, at vi også i framtida trenger en AFP som gir de som har veldig tøffe yrker en mulighet til å gå av ved 62 år. Den muligheten har de med dagens AFP-ordning i offentlig sektor, men ikke med AFP-modellen i privat sektor.

Stugu mener at pensjonsreformen har skapt en fordelingsmodell som er «helt på trynet».

– Sliterne har ikke råd til å gå av med tidligpensjon, mens de som er friske og raske og har en jobb de kan stå i til de er over 70, med en god tjenestepensjon og AFP, kan få en pensjon som er høyere enn lønna de har hatt. Det er en ordning jeg mener et totalt usolidarisk, sier Stugu.

Under større press enn noensinne

Stugu konstaterer at offentlig tjenestepensjon er under større press enn noensinne. Han mener regjeringen helt klart legger press på fristilte, statlige virksomhetene til å skifte pensjonsordning, før de i neste runde går løs på hele den offentlige tjenestepensjonen.

– Hvorfor er arbeidsgivere blitt allergisk mot den gode, gamle ytelsespensjonen?

– Fordi vi har fått et regelverk som gjør at framtidige pensjonsforpliktelser må føres inn i bedriftens regnskap og binder opp store kapitalressurser. Denne måten å føre pensjon på er mer villedende enn veiledende i forhold til å forstå hvilke forpliktelser bedriften i realiteten har. De kunne like godt ført opp lønnsforpliktelsene førti år fram i tid, så ville alle bedrifter gått konkurs, sier Stugu.

Han har forståelse for at regnskapsføringen er problematisk for bedriftene, men mener at de overspiller dette dramatisk for å presse gjennom innskuddsordninger.