ANNE SIRI RENÅ

anne.siri.rena@lomedia.no

KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

Økt tilslutning til terrororganisasjoner som IS og terrorangrepene i Europa, har ført til debatt om radikalisering og voldelig ekstremisme. NFF-Magasinet ser her på hva kriminalomsorgen kan gjøre for å forhindre radikalisering i norske fengsler.

Viktig å konfrontere innsatte

Farukh Qureshi var selv kontaktbetjent til en innsatt som ønsket å verve seg til en terrororganisasjon. Den innsatte var åpen om hatet til USA og Vesten. Ofte er dét en grunn til islamsk terrorisme, ifølge Qureshi, fengselsbetjent i Oslo fengsel. Han mener det er viktig å konfrontere, spørre og grave, vise at det finnes alternativer der ute.

– Jeg spurte han om hva er poenget, hva vil du oppnå. Han sa han ville bli martyr, da sa jeg at det han snakket om skurrer. At han heller bør gå tilbake til samfunnet og forhindre flere fra å bli kriminelle, sier Qureshi.

– Veien mellom å være kriminell og å bli radikalisert er ofte kort. Å sitte i fengsel helt uten mål og mening slår uheldig ut.

Den innsatte er ute av fengsel nå, men hvordan det går med vedkommende, vet ikke Farukh Qureshi.

– Dessverre rekker vi sjelden å konfrontere innsatte med kriminaliteten de begår. Dermed blir de sittende tida ut uten at noen spør om hvorfor de gjorde det de gjorde, sier Qureshi, som er leder Oslo Fengselsfunksjonærers forening.

Ekstreme holdninger pipler fram i fengsel

"Ahmad" er innsatt i Oslo fengsel. Han er muslim, men ikke spesielt religiøs. Han mener en blir mer opptatt av religion når en ikke får praktisert. "Ahmad" er kirketjener for fengselsprest Terje Auli som sier noe lignende:

– Når religionsutøvelsen blir lagt lokk på, kan ekstreme holdninger piple fram. Mange finner «hjem» under et fengselsopphold. Her er det god tid til å tenke, sier Terje Auli, fra kontoret sitt i Oslo fengsel.

Innsatte har rett til å utøve sin religion

Auli, en av to prester her, er fulltidsansatt i fengselet av Oslo Bispedømme. Livssynsutøvelse er en rettighet de innsatte har. Innsatte må føle at troen deres blir tatt på alvor, og dét kan bidra til å føre dem vekk fra kriminalitet og radikalisering. Gjennom sitt 20-årige prestevirke i fengselet, har Auli erfart at det ofte er lite som skal til for at innsatte faller til ro: for muslimer er det gjerne tilgang til Koranen og fredagsbønn.

Bibliotek blir til kirke

Presten får skryt av innsatte og ansatte for toleransen han utviser på tvers av trosretninger og etnisiteter. "Alle" vil snakke med presten. Annenhver søndag forvandler han og kirketjenerne en del av biblioteket til et sted hvor gudstjenesten holdes. Nå har han fått på plass en avtale med mosken Minhaj ul Quran. Hver fredagh skal en imam komme og holde bønn.

Fredagsbønn kan motvirke radikalisering

– Innsatte opprettholde en relasjon til egen tro, via autoriserte lærde, noe som kan bidra til å holde dem unna kriminalitet og ekstremistiske holdninger. Denne kontakten vil vise dem at de ikke er glemt av samfunnet rundt. For moskeen er det nyttig å få innblikk i fangenes tanker og utfordringer, sier Awais Ejaz, ungdomsleder i moskeen.

Imamen har autoritet fordi han har studert religiøse tekster. Ved å videreføre kunnskapen sin etter fredagsbønn, også i form av uformelle besøk, kan han bidra til å motvirke radikalisering, mener Ejaz. Da er det viktig at imamen blant annet snakker om hvorfor ekstremisme ikke er forenlig med islam.

En iman kan gjøre nytt i fengsel

Med dette får også de to innsatte ønsket sitt oppfylt. "Ahmad" har vært flere runder i fengsel, og har sett en imam gjøre nytte her tidligere.

– Terrororganisasjoner fôrer folks hoder med masse dritt. De mener jihad betyr enveisbillett til himmelen. Da er det greit å få inn en person som vet hva muslimske verdier egentlig går ut på, sier "Adil".

Han sier at flere av de som radikaliseres ofte føler et utenforskap i samfunnet, og at et fengselsopphold kan bidra til å bygge mer hat. Ansatte, de som skal fange opp sånne signaler, er gjerne svært unge og har ofte liten kunnskap, mener de. I fengselet må en prøve å forstå hvordan de innsatte har det. Gi psykologhjelp, svarer de innsatte.

– Og en må huske at innsatte skal tilbake til samfunnet. Ved å stenge personer inne 23 timer i døgnet, kan udyr av negativt tankespinn skapes bak døra, sier "Ahmad".

Tillitsvalgt etterspør mer utdanning

Ansatte må ha svært god kunnskap for å føre dype samtaler med innsatte i faresonen, ifølge Farukh Qureshi.

Han er født i Norge av pakistanske foreldre. Innimellom går han i moskeen. Med dette besitter han mye verdifull kulturkunnskap, som mange mener flere fengselsbetjenter skulle hatt. Qureshi etterspør etterutdanning i religion og flerkulturell forståelse, med radikalisering og ekstremisme som tema. Han nevner eksempelvis opplæring ute på anstaltene, og et samarbeid mellom KRUS og høgskoler som tilbyr enkeltemner.

– Og her kan vi ikke skille mellom ulike typer radikalisering. Kunnskap for å håndtere høyreekstremister er like essensielt, selv om ekstremisme innen islam er et aktuelt tema akkurat nå.

Qureshi mener det også er viktig å tydeliggjøre skillet mellom konservativ og ekstrem islam i debatten. Å be fem ganger om dagen er ikke det samme som å være ekstremist.

Ansatte trenger mer kulturkompetanse

Johnny Bjørkli, leder i NFFs enhetslederforening, trekker nettopp fram kulturkompetanse som viktig for å motarbeide radikalisering.

– Store kultur- og språkbarrierer kan gjøre at radikalisering forekommer uten at man forstår hva som har skjedd, sier Bjørkli.

Må tørre å ta de vanskelige samtalene

Anders Nordrum, verksbetjent og gartner i Valdres fengsel, sier det er viktig med dypere innsikt og kunnskap om hva som radikaliserer.

– Vi mangler viktig kompetanse om ulike livssynstolkninger og virkelighetsoppfatninger, og blir derfor redde når en innsatt snakker om jihad (hellig krig, red.anm.).

Nordrum viser til at det for muslimer finnes to typer jihad, og at det er viktig å skille mellom disse. Han sier også at når mennesker er eksistensielt grublende eller søkende, blir vi mottakelige for refleksjon, men da er vi samtidig også lette bytter.

Verksbetjenten, som blant annet har utdanning i kristen sjelesorg, tror det er mulig å gjøre noe for å hindre radikalisering til alle såkalte -ismer. Og da må en tørre å ta de vanskelige samtalene, mener Nordrum.

Ansatt etterlyser konkrete planer

Fengselsbetjent Farukh Qureshi peker på mange av de samme utfordringene som de innsatte. Lav bemanning og at ansatte flyttes fra én avdeling til en annen, gjør det vanskelig å følge med på en negativ utvikling blant innsatte. Tillitten mellom partene forvitrer når det ikke er tid til samtaler. Det finnes heller ingen konkret plan fra Kriminalomsorgen for å jobbe opp mot innsatte i faresonen, ifølge Qureshi. Ord på papir er ikke nok, mener han.

– Arbeidet vil koste penger, men det vil også være en nødvendig investering, sier Qureshi.

Han tror ikke det nødvendigvis er sånn at de som jobber overordnet med dette, vet hva som skjer der ute på celler og i fellesrom.

KRUS tilbyr kurs i kulturforståelse

– Vi har i hele utdanningsløpet søkelys på innsattes behov, relasjonen mellom betjent og innsatt og dermed også på sikkerhet og rehabilitering, sier Katharina Gjeruldsen, fungerende studieleder på KRUS.

Fengselsskolen tilbyr et todagers kurs i kulturforståelse i praksis som handler om kulturelle forskjeller, sårbarhetsfaktorer og traume. I oktober arrangerer KRUS en konferanse om radikalisering og voldelig ekstremisme. I revidert statsbudsjett fikk utdanningen bevilget et årsverk for å styrke kunnskapen og opplæringen om radikalisering.

Flere livsynsmedarbeidere i fengslene

Et team av livssynsmedarbeidere, med base i Oslo fengsel, er nå på trappene. Teamet skal også bidra ved øvrige enheter på Østlandet. Flere tros- og livssynsgrupper skal få den samme tilgangen til fengslene som Den norske kirke. Teamet skal ivareta innsattes behov for livssynstjenester, men også bistå kriminalomsorgen med kompetanse, ifølge Marianne Vollan, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

– Vi mener radikalisering ikke er et omfattende problem i norske fengsler. Men det kan ha alvorlige konsekvenser, så det er likevel grunn til å forebygge, sier hun og understreker at godt innhold i straffegjennomføring er viktig, det bidrar til å forebygge ny kriminalitet.

Få radikaliserte i Oslo fengsel

Tilbake til Terje Aulis romslige kontor. Presten mener Oslo fengsel ivaretar innsattes behov for å få utøve egen religion. Han ønsker at fengselet fortsetter på samme spor som nå, at de kan gjøre mer av det de allerede er igang med. Auli hilser nye tiltak velkommen, men ber samtidig myndighetene om å informere grundig, sånn at nyheter ikke tres nedover hodene på dem. Han understreker at kun et svært lite antall av de innsatte er radikalisert, og at dette verken preger eller er et problem for fengselet.

– Det vi gjør her i fengselet er en liten dråpe i havet, men dråpen kan være med på å motvirke ekstremisme, sier Terje Auli.