TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Før påske behandlet Stortinget forslagene om endringer i arbeidsmiljøloven. Da saksordfører Arve Kambe (H) fikk ordet som første taler, sa han at «samarbeidspartiene er tilhengere av trepartssamarbeidet mellom staten, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene. Høyre er tilhenger av at arbeidslivet i Norge er organisert. Organiserte ansatte gjennom fagforeninger og organiserte bedrifter gjennom arbeidsgiverforeninger bidrar til stabilitet, struktur og seriøsitet i næringslivet.»

Fagbevegelsen mener at prosessen har virket motsatt.

Kort prosess

Sist det ble planlagt endringer i arbeidsmiljøloven, i 2005, var det som et resultat av omfattende utredningsarbeid over seks år. Denne gangen har hele prosessen tatt under ett år.

Noen av endringene var varslet i regjeringserklæringen fra oktober 2013. I erklæringen skrev regjeringen at den skal «legge til rette for et åpent arbeidsliv, blant annet gjennom å utvide adgangen til bruk av midlertidige ansettelser slik at reglene for privat sektor blir mer like reglene i staten.»

Med utgangspunkt i denne erklæringen utarbeidet departementet et høringsnotat med tittelen: «Et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv.» Den foreslo å utvide muligheten til midlertidige ansettelser, øke grensene for arbeidstid og heve aldersgrensene.

Ingen utsettelse

Selv om innholdet i notatet var klart 11. juni i fjor, sendte ikke arbeidsminister Robert Eriksson notatet ut på høring før 25. juni, i det sommerferiestillheten senker seg over Norge. Høringsfristen ble satt til tre måneder.

LO, YS og Unio spurte om utvidet frist. Under mesteparten av høringstiden var det ferie. De fikk to ukers utsettelse men ikke på alt. «Av hensyn til sakens fremdrift, gjelder utsettelsen ikke forslagene vedrørende midlertidig ansettelser», svarte departementet.

Høringene ble delt i fire temaer: aldersgrenser, arbeidstid, midlertidige ansettelser og straffebestemmelser.

Nye grep fra Eriksson

Før høringsfristen gikk ut, tok arbeidsministeren et nytt grep. Selv om arbeidstid var et eget tema i høringene om arbeidsmiljøloven, nedsatte regjeringen arbeidstidsutvalget. 13 personer uten direkte tilknytning hverken til arbeidsgiversiden eller fagbevegelsen fikk i oppdrag å se på ulike sider av organiseringen av arbeidstid.

Senere, da regjeringspartiene og sentrumspartiene inngikk kompromisset om arbeidsmiljøloven i Stortinget, ble utvalgets mandat utvidet til også å gjelde arbeidstida til de med «særlig uavhengige stillinger» og tidspunkt for når nattarbeidet inntreffer.

Høringene skapte et enormt engasjement. Hele 231 høringssvar kom til departementet. Noen få offentlige institusjoner hadde ingen bemerkninger. Arbeidsgiverne støttet i hovedsak regjeringa og fagbevegelsen gikk imot.

Kontant svar fra Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet er regjeringas fagorgan når det gjelder arbeidsmiljøspørsmål. Deres høringssvar gjorde inntrykk på alle unntatt regjeringa:

• «Arbeidstilsynet er likevel noe bekymret for bruk av midlertidig ansettelse relatert til HMS-arbeid, arbeidsulykker og andre helsebelastninger.»

• «Arbeidstilsynet ser at forslaget ikke i tilstrekkelig grad vurderer konsekvensene av kombinasjonen unge arbeidstakere, usikre ansettelsesforhold og lang arbeidstid.»

• «Arbeidstilsynet uttrykker bekymring for muligheten til omgåelse av bestemmelsene om adgangen til innleie fra bemanningsforetak»

• «Når det gjelder endringsforslagene om arbeidstid, er Arbeidstilsynet bekymret for de helse- og sikkerhetsmessige konsekvenser forslagene har.»

• «Forslaget synes i så måte å vanskeliggjøre vår innsats mot å redusere antall ulykker, sosial dumping og arbeidsmarkedskriminalitet.»

La inn alternativer

Da arbeidsministeren la fram høringsforslagene la han vekt på at det var utarbeidet alternativer slik at høringsinstansene ikke var bundet til ett forslag. I spørsmålet om midlertidige ansettelser, var alternativene anledning til å ansette midlertidig på generelt grunnlag i ni eller tolv måneder.

Rett opp under jul var departementet klar med lovforslagene. To fredager på rad presenterte Robert Eriksson forslagene.

5. desember la han fram forslaget om midlertidige stillinger og stønad til livsopphold. Uka etter kom forslaget om arbeidstid, aldersgrenser og straffebestemmelser.

– Robert Eriksson skyver utsatte grupper foran seg for å tvinge fram en ideologisk basert oppmykning av arbeidsmiljøloven. Han har åpnet julekalenderen sin. Der er det dårlig innpakket ideologi, sa LOs nestleder Hans Christian Gabrielsen, da forslaget om midlertidige ansettelser blir kjent.

Det ble politisk streik

Det ble umiddelbart annonsert at LO og YS ville gå til to timers politisk streik mot forslaget. Etter hvert sluttet også den tredje store arbeidstakerorganisasjonen, Unio, seg til streiken.

Det hadde da allerede vært avholdt en politisk streik. 23. september i fjor var 2000-3000 på protestmøtet i Oslo, og mange steder, for eksempel i Verdal la fagorganiserte ned arbeidet.

Men det var bare en sval bris i forhold til det som kom 28. januar.

LO-ledelsen håpet på fem arrangementer rundt i landet. Det ble opp mot 200.

I Stortinget arbeidet arbeids- og sosialkomiteen videre for å komme fram til en avtale mellom regjeringspartiene og sentrumspartiene. 12. mars ble den presentert. Det var ikke store endringer i forhold til lovforslaget. Rett før påske ble den vedtatt av Stortinget.

Venstre flagget sin seier over at det ble innført en treårsregel til erstatning for fireårsregelen når det gjelder vikarers rett til å få fast ansettelse. Seinere viste det seg at dette slett ikke gjelder alle.

LES MER:

Disse kommunene sier nei til midlertidige ansettelser

I dag vedtar Stortinget den nye arbeidsmiljøloven

De borgerlige enige om arbeidsmiljøloven

(Artikkelen er publisert tidligere på FriFagbevegelse.)