ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

Høyesterettsdommen i den såkalte verftssaken bryter med EØS-avtalens bestemmelser om tjenestefrihet. Det slår EØS-overvåkingsorganet ESA fast i et brev til den norske regjeringen.

Dommen i Høyesterett slo fast at det var i tråd med EØS-retten å allmenngjøre deler av tariffavtalen på norske verft, blant annet reglene for reise, kost og losji. Når tariffbestemmelser blir allmenngjort innebærer det at de blir gjort om til norsk lov (forskrift), og gjelder for alle i bransjen, uansett og de har tariffavtale eller ikke.

Avgjørende dom

Derfor har Høyesteretts dom blitt sett på som en stor seier for fagbevegelsen, og et viktig redskap i kampen mot sosial dumping. Da saken var oppe i Høyesterett uttalte LOs advokat at det var "den mest prinsipielle saken som har vært til pådømmelse i nyere tid. Den har nok sprengkraft i seg til å gjøre fremtidig bruk av allmenngjøringsordningen irrelevant, til varig å endre den norske forhandlingsmodellen og vil også kunne true de tariffestede rettigheter som er nedfelt i tariffavtalene." Et tap ville kunne "åpne opp for underbetaling av utenlandsk arbeidskraft i et omfang vi ikke tidligere har sett".

Argumentene til LO og regjeringsadvokaten om at allmenngjøringen ikke var i strid med EØS-avtalen, fikk full støtte av Høyesterett. Dommen finner du her.

NHOs kamp

NHO ga imidlertid ikke opp kampen for å få opphevet de allmenngjorte bestemmelse om at utstasjonerte arbeidere fra andre land skal ha samme betingelser for kost, losji og hjemreise, som norske ved arbeid på norske verft. I desember 2013 sendte de en klage til ESA, som har til oppgave å passe på at Efta-landene overholder kravene i EØS-avtalen.

Les mer om NHOs kamp mot allmenngjøringen her.

Nasjonale domstoler

ESA skriver i brevet at deres midlertidige konklusjon er at Norge bryter med sine forpliktelser i EØS-avtalen ved å allmenngjøre satser for reise, kost og losji på verftene og innen renhold. Også elektrikernes overenskomst har bestemmelser om kost og losji (ikke reise), og kan rammes av ESAs konklusjoner.

Hele brevet fra ESA finner du her.

ESA reagerer på flere ting i den enstemmige dommen fra Høyesterett. Blant annet mener EØS-overvåkerne at dommerne ikke har ordlagt seg som om dommen er endelig. ESA er også opptatt av at det er problematisk at nasjonale domstoler ser bort fra uttalelser som Efta-domstolen har kommet med i saker tidligere. Efta-domstolen kom i 2012 med en rådgivende uttalelse i verftssaken, som ikke ble tatt til følge av Høyesterett. ESA skriver:

– Dette systemet med juridisk samarbeid vil bli ineffektivt og målet om lik tolkning vil bli underminert om de nasjonale domstolene, og da særlig høyesterettdomstolene, ser bort fra rådgivende uttalelser.

Nå har den norske regjeringen frist til 25. september med å komme med sine kommentarer til ESAs konklusjon.

Eriksson skeptisk

Regjeringen skriver på sitt nettsted at "departementet vil gjøre en grundig vurdering" av saken. I regjeringsplattformen for Høyre/Frp-regjeringen står det at allmenngjøringsordningen skal videreføres. Arbeidsminister Robert Eriksson har imidlertid vært skeptisk til ordningen. Før forrige valg svarte han LO på spørsmål om arbeidslivet at «allmenngjøring er ikke et godt tiltak for å bekjempe svart arbeid og misbruk av arbeidskraft, fordi det er kun de store virksomhetene med et stort administrativt apparat som klarer å følge opp alle kravene som ligger i allmengjøringsordningen.»

Fellesforbundets Jørn Eggum reagerer med forundring på ESAs konklusjoner.

– Vi forstår ikke hvordan ESA kommer fram til dette, når Høyesterett var så klar og tydelig i sine konklusjoner. Nå skal vi studere argumentene nærmere og gå i dialog med norske myndigheter, sier forbundssekretær Eggum.

Til Efta-domstolen

Dersom ESA holder fast ved den samme konklusjonen etter at de har fått kommentarer fra den norske regjeringen, kan resultatet bli at saken går til Efta-domstolen. Efta-domstolen ble opprettet 1994 som del av EØS-avtalen, og består av tre dommere. Domstolen behandler saker som overvåkningsorganet ESA bringer inn når ESA mener at et EØS-lande ikke oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalen.