KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

Gry Anita Winger Andersen har vært fengselsbetjent i Oslo fengsel siden hun gikk ut fra fengselsskolen i 1985. Hun har vært i mange turbulente situasjoner uten å bli skadet.

Innsatte har spyttet på henne og ødelagt uniformen hennes. Hun har gått mellom domfelte for å skape ro på avdelingen. Men en tidlig oktobermorgen i 2013 gikk det galt. Andersen ble skadet i håndleddet under en pasifiseringsøvelse hvor hun og kolleger drillet på frigjøringsteknikker.

Øvelsen var et tenkt scenario hvor en innsatt går til angrep bakfra for å rane til seg nøklene. Andersen og kollegene er pålagt å gjennomføre ulike øvelser som holdes hver uke.

Er fortsatt sykemeldt

Hånden hovnet opp med en gang. På helseavdelingen i fengselet fikk hun en ispose. Da hevelsen roet seg, dro Andersen til Legevakten som gipset hånden.

Hun gikk med gips i seks uker, men armen ble ikke bra. Heller ikke en operasjon på Aker sykehus friskmeldte fengselsbetjenten som fortsatt har vondt.

Andersen er velkommen tilbake på jobb i Oslo fengsel, men da må armen fungere.

– På jobb er det 110 prosent skjerping. Mye av jobben består av å låse opp og igjen celledører. Når jeg roterer armen, er det smertefullt, sier Andersen som gjerne vil jobbe til hun går av med pensjon som 60-åring. I dag er hun 54 år.

Andersen var sykemeldt i ett år og fikk utbetalt 100 prosent lønn. Nå får hun arbeidsavklaringspenger som tilsvarer 66 prosent av lønna.

Fikk avslag to ganger

Etter ulykken skrev avdelingslederen en skademelding til Nav som godkjente skaden. Skademeldingsskjema ble også sendt til Statens pensjonskasse, hvor ansatte i kriminalomsorgen er yrkesskadeforsikret.

Andersen fikk avslag to ganger. Til slutt henvendte hun seg til NFF og kom i kontakt med advokat Anders Hauge i juridisk avdeling i LO. Han anket avgjørelsen til Finansklagenemda. De ga «Andersen medhold i at det forelå en dekningsmessig arbeidsulykke».

Andersen kaller det «en halv seier», men vet ennå ikke hvordan saken slutter.

Ifølge tall fra Statens pensjonskasse er kun fire prosent av alle skademeldingene som er sendt inn de siste 20 årene innvilget.

Skaden gir erstatning

LO-advokaten understreker at det var et tvilstilfelle, men mener likevel at det er en arbeidsulykke som gir yrkesskadeerstatning.

Ifølge loven må det være en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid for å få erstatning.

Hauge har arbeidet som advokat med yrkesskader i tolv år. Han mener det er en utbredt misforståelse at alle skader i arbeidstiden er arbeidsulykker.

– Mange blir skuffet. Det er et bevisst valg fra politikerne at ikke alle ulykker på jobb er yrkesskader. De mener en fullstendig dekning vil være for dyrt for samfunnet, sier Hauge.

Større risiko for å bli skadet

Sentralt hovedverneombud i kriminalomsorgen, Mette Salicath, peker på at de juridiske vilkårene for hva som ligger til grunn for å bli akseptert som en yrkesskade hos Nav og Statens pensjonskasse er ganske strenge og preget av de tradisjonelle skadene i industrien.

– I kriminalomsorgen, politiet og Forsvaret blir det for ofte konkludert med at risikoen for skade er å anse som påregnelig, særlig i forbindelse med skader som oppstår under opplæring og øvelser, sier Salicath.

I 2015 er det registrert 26 skadetilfeller i kriminalomsorgens avvikssystem som er relatert til opplæring, vold mot tjenestemenn eller intervensjon mellom innsatte.

Et vedtak kommer om tre-fire år

I Andersens tilfelle har Statens pensjonskasse akseptert Finansklagenemdas avgjørelse. Nå utredes sakens medisinske konsekvenser. Det kan ta tre-fire år før et endelig vedtak fattes. Mye tyder på at Andersen får et engangsoppgjør som tar høyde for det tapet hun er påført samt et framtidig tap. Fengselsbetjenten er ikke så opptatt av det økonomiske.

– Det viktigste er at Statens pensjonskasse vedkjenner seg sitt ansvar. Når en blir skadet i øvelse, skal det godkjennes som yrkesskade, sier Andersen.