KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

OLE PALMSTRØM

ole@lomedia.no

De siste to årene har Anders Behring Breivik sonet i Skien fengsel. Fengselsbetjentene som jobber med den terrordømte snakker mye med han. Det påvirker flere ansatte. Tillitsvalgt Ingeborg Kivle er en av dem.

– Å stå ansikt til ansikt med Behring Breivik gjør noe med deg, sier Kivle, leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) ved Skien fengsel.

Savner mer veiledning

– Å ha Behring Breivik som innsatt er krevende for organisasjonen og for den enkelte ansatte, sier hun.

Da Breivik kom til Skien fengsel september 2013, trodde Kivle at han bare skulle være der et eller toppen to år til en avdeling ble ferdigstilt til han på Ila fengsel. Nå har det gått to år. De ansatte vet ennå ikke hvor lenge den terrordømte skal sone i Telemark. Trolig er avdelingen på Ila ferdig i 2016.

– Det er slitasje på de ansatte, men vi mennesker er ulike så det påvirker oss forskjellig. Jeg ønsker mer veiledning. Jeg savner en-til-en-veiledning, sier Kivle.

I dag er det bare veiledning i grupper med mange mennesker. Det fulgte ekstrabevilgninger med Breivik, men Kivle etterlyser midler øremerket veiledning.

Særlig høy sikkerhet

Anders Behring Breivik sitter på en avdeling med «særlig høyt sikkerhetsnivå». Handlingene 22. juli og den terrordømtes skrevne manifest danner grunnlaget for den høye sikkerheten. I manifestet oppfordrer Breivik til å skremme og true fengselsansatte som motarbeider hans «prosjekt».

– Alt det han har gjort, har han gjort med fullstendig overlegg. Han hadde evnen, viljen og kapasiteten til å gjennomføre det han gjorde. Det preger oss, sier Kivle.

– Det er viktig å ha strenge sikkerhetskrav rundt han, sier hun.

Breivik er førsteprioritet

Det er bare etatsutdannede fengselsbetjenter i faste- eller engasjementstillinger som kan arbeide med den terrordømte. Det går ut over de andre innsatte. Flere mister sin kontaktbetjent i opptil et år.

– Tillitsvalgt for de innsatte har sagt at flere domfelte sier de savner kontaktbetjenten sin, sier Ole Martin Aanensen, nestleder i NFF ved Skien fengsel.

– Vi opplever at innsatte blir mer frustrerte. De får dårligere oppfølging, sier han.

Dersom noen av de som jobber med Breivik blir syke eller er borte, må fengselsbetjenter fra andre avdelinger steppe inn.

– Anders Behring Breivik får alltid førsteprioritet. Alt annet blir nedprioritert. Det gjør oss sårbare.

Sliter på flere

Breiviks fengselsopphold i Skien preger flere enn fengselsbetjenter i turnus.

– Nå begynner vi å merke slitasje i hele organisasjonen, sier Aanensen.

Breivik legger beslag på langt flere ressurser enn andre innsatte. Den totale korrespondansen inn og ut er omfattende. Han skriver en rekke brev, søknader og klager på vedtak som ansatte må lese og kontrollere nøye. Når han klager på vedtak eller sender søknader, blir dette behandlet av en jurist. I følge Aanensen gir Breiviks produksjon nok arbeide til nesten en hel juriststilling. Juristen får igjen mindre tid til andre innsatte som må vente lengre før sakene deres blir behandlet. Nestlederen etterspør midler til en ekstra juriststilling.

Radikaliserte i fengsel

De tillitsvalgte forteller at det har vært to-tre innsatte som var radikalisert eller på vei til å bli det i Skien fengsel. De er redd for at det kan bli flere i framtida. Når Aanensen ser hvor mye ressurser Breivik krever i Skien fengsel, spør han hvordan kriminalomsorgen skal klare å følge opp radikaliserte innsatte.

– For å bekjempe radikalisering må vi være tilstede, observere og samhandle for å få oversikt over hvordan de er. Det krever menneskelige ressurser. Tekniske hjelpemidler kan ikke erstatte fengselsbetjenten, sier Aanonsen.

Fengselsleder forstår kritikken

Ole Kristoffer Borhaug, fengselsleder i Telemark fengsel Skien avdeling, forstår kritikken fra de tillitsvalgte.

– Skien fengsel har begrenset med personalressurser. Når vi har en innsatt på avdeling med «særlig høyt sikkerhetsnivå», er det krevende fordi vi samler de menneskelige ressursene på den avdelingen, sier Borhaug.

– Både ansatte og innsatte opplever slitasje.

Aanensen etterlyste en ekstra juriststilling. Borhaug forteller at fengselet har styrket juristkompetansen med en jurist i 100 prosent stilling fra 1. januar til 30. juni 2016.

Lytter til de ansatte

Kivle vil ha mer veiledning. Borhaug tar henvendelsen på alvor.

– Vi har ikke fått noen direkte hendevelser om en-til-en-veiledning. Nå som jeg har hørt om det, kommer jeg til å ta det på alvor.

Fengselslederen vil gjerne skryte av de ansatte som jobber med Behring Breivik.

– De står i det og gjør en imponerende jobb.