SVEIN-YNGVE MADSSEN - sym@lomedia.no

LOs utdanningskonferanse på Sørmarka 10. og 11. september, viet den siste dagen til yrkesfagskolene. LO-sekretær Renee Rasmussen ga regjeringen honnør for at den på flere områder har kommet både fagbevegelsen og arbeidsgiverne i møte. Hun viste også til Arbeiderpartiets 33 tiltak for styrking av yrkesfagene. Og til LO og NHO som sammen lanserte 16 tiltak under sommerens Arendalsuke. Endelig kan det virke som yrkesfagene er på offensiven.

Bekymringer

Like fullt er det en rekke utfordringer. LO-sekretæren viste til at man sliter med å utvikle gode fagutdanninger innenfor de store områdene privat tjenesteyting og helse og omsorg. To av tre helsefaglever velger studiespesialisering. Frafallet er stort.

– Skal vi kunne rekruttere nok fagarbeidere må de som velger yrkesfag fullføre. Og vi må bort fra at yrkesfag er noe som tilbys dem som har dårlige karakterer. Vi må heve yrkesfagenes status. Yrkesfag må være framtida utdanning, fastslo Rasmussen.

Modellen fungerer

Hun understrekte også hvor viktig den nordiske modellen er for kompetansenivået i norsk arbeidsliv. Flate strukturer og et jevnt lønnsnivå med relativt små forskjeller bidrar til at det både er trygt og lønnsomt å satse på kompetanse og teknologi.

– De siste ukene har jeg under valgkampen reist rundt og besøkt en rekke arbeidsplasser. Og jeg er utrolig imponert over kreativiteten og de ansattes evner til å finne gode løsninger. Og de får gjennomslag, påpekte Renee Rasmussen.

I Norge tar fagarbeidere beslutninger som i andre land tas på ingeniørnivå, sa hun for å illustrere hvordan medarbeiderdrevet innovasjon og produktutvikling foregår.

Derfor var hun også bekymret over trusselen utenfra.

– En viktig utfordring er at yrkesrettet kompetanse er under press i deler av arbeidslivet. Det meldes om at virksomheter velges å leie inn eller ansette billig utenlandsk arbeidskraft i strid/på kant med regelverket i stedet for å satse på lærlinger eller annen kompetansebygging.

LO-sekretæren viste til beregninger som konkluderer med at vi kan mangle 90 000 fagarbeidere i Norge i 2035.

Målet

Rasmussen påpekte også at det i dag er små muligheter for videreutdanning for fagarbeiderne. Det er tilsvarende vanskelig å veksle mellom yrkesfag og akademisk utdanning, og motsatt.

– Du oppnår heller ikke «høy» yrkesutdanning uansett hvor mange år en yrkesarbeider tar utdanning, påbygger og styrker sin kompetanse.

LO-sekretær Renee Rasmussen dristet seg likevel til å skissere framtida for yrkesfagene.

– Målet må være å utvikle den yrkesfaglige karriereveien som mulighetenes utdanning. En gjennomgående yrkesfagvei som starter i barneskolen, via videregående yrkesfag til høyere yrkesutdanning. Der det er gode muligheter til å veksle mellom akademisk og yrkesfaglig utdanning. Og til å veksle mellom erfaringsbasert kompetanse i et læringsintensivt arbeidsliv og etter- og videreutdanning.

Offensivt fagskoleråd

Kjersti Grindal, leder av Najsonalt fagskoleråd, fulgte opp Rasmussens bekymringer og framtidstro. Ikke minst understrekte hun hvor viktig det er å forbedre fagskolenes synlighet og status. Men hun etterlyste også et nytt finansieringssystem. Og hun hadde klare forventninger til det varslede fagskolens år som er utsatt fra 2015 til 2016.

– Fagskolene må bli en integrert del av et helhetlig utdanningssystem. Vi trenger flere studieplasser. Og fagskolene må overføres fra fylkene til staten. Det må også utvikles gode mekanismer for samarbeid med arbeidslivet, sa Grindal.

Hun ønsket også at fagskolene må kunne opprette nye studier, og at man ikke kan ha det som i dag hvor en godkjenning kan ta flere år.

Kritiske studenter

Malin Vangsnes, leder av ONF – organisasjonen for norske fagskolestudenter, etterlyste en helhetlig gjennomtenkt politikk for fagskolen.

Hun påpekte at det ikke er noen steder som beskriver hvordan undervisningen foregår, hvor store klassene skal være, hvem som går der, hva som kreves av arbeidsinnsats eller hvordan eksamen fungerer eller bør fungere.

Og studentlederen hadde en rekke konkrete krav og forventninger:

- Studiepoeng, fagskolene må defineres som høyere yrkesfaglig utdanning.

- Akkreditering av fagskoler – må ha tillit til skolene, at de tar det faglige ansvaret de har fått.

- Studentbarometer – med grunnleggende informasjon om studenter og skolene.

- Det mest avgjørende er å synliggjøre utdannelsen og skoleslaget.

- Sikre studentenes juridiske rettigheter.

– Og i dag er fagskolen latterlig underfinansiert; halvparten kommer fra studentene, poengterte Malin Vangsnes.

Også her hadde hun støtte fra de andre innlederne og deltakerne LOs utdanningskonferanse.