Roy Ervin Solstad

res@lomedia.no

I en vertikaltdelt tomannsbolig 40 minutters kjøring fra saltvann sitter 32 år gamle Silje Kjosbakken og skriver innlegg etter innlegg om kampen som foregår mellom havnearbeiderne og arbeidsgiverne på Oslo Havn. Det er en konflikt hun kjenner godt. Samboeren hennes er nemlig havnearbeider.

– Det var et oppslag i media i slutten av november i fjor som fikk meg inn på tanken om å starte blogg, sier hun.

Da samboeren ikke hadde noen innvendinger, var det bare å kaste seg uti det.

– Jeg var litt redd for å skrive, men jeg hadde opparbeidet meg en del frustrasjon som måtte ut, innrømmer hun.

Løgner

Hun er ikke helt ukjent med bransjen selv heller. De siste 12 årene har hun vært ansatt både hos en feederoperatør, på stykkgodsterminal, i et linjeagentur og et rederikontor.

– Jeg hadde kontor på Filipstadkaia, så jeg har kjent bryggesjauerne i alle årene jeg har vært i bransjen, smiler hun.

Den svertekampanjen mot havnearbeiderne som Oslo Havn har satt i gang det siste året, har fått bryggesjauerfrua til å tenne på alle pluggene. Også fordi mange medieoppslag har slukt informasjonen fra arbeidsgiverne som fakta.

– Nå er det også kommet artikler i «vår» favør, men fortsatt sitter mannen i gata og leser veldig kunnskapsløse utsagn basert på løgner fra Oslo Havn, påpeker hun.

Dårlig magefølelse

I bloggen sin har hun dokumentert både organisasjonsstrukturen i Oslo Havn og ikke minst den ulike virkelighetsoppfatnigen som eksisterer mellom havnearbeiderne og deres arbeidsgivere.

– Jeg har fått mange meldinger fra både kollegaer og folk i bransjen om å stå på. Ikke bare fra bryggesjauere. Mange ble sjokkert da Oslo Havns strategidokument om hvordan man skulle bekjempe havnearbeiderne, ble kjent. Jeg hadde en magefølelse om at noe var galt, og strategidokumentet bekreftet det i ettertid, sier hun.

Sannheten

Siden hun startet bloggen har hun fått mer informasjon om situasjonen på havna, men hun vil ikke slippe alt på en gang.

– Jeg sitter på informasjon som kan styrke saken, men vil skaffe så mye dokumentasjon som mulig før jeg legger det ut. Målet er å få hele sannheten ut. Det er drøye 300 registrerte havnearbeidere i Norge, og de har blitt overkjørt så totalt av folk med mye penger og maktposisjoner, mens media kun har trykt det de har blitt fortalt, uten å undersøke påstandene. De har kanskje stolt på at Oslo Havn som et stort foretak, har fortalt sannheten, sukker hun oppgitt.

Ingen medieinteresse

Så ensidig hadde det ikke trengt å være, for Silje var i kontakt med media om den informasjonen hun satt på, før hun startet sin egen blogg.

– De var ikke interessert, men fortsatte i stedet å kjøre på med feilinformasjon fra arbeidsgiversiden, forteller hun.

Resultatet har blitt at det i stedet for å få informasjon eksklusivt, må mediene følge bloggen for å få siste nytt.

– Det er gøy å være ute med noe som ingen har skrevet eller sagt noe om før, sier hun.

Får skryt

De mange tilbakemeldingene og kommentarene på bloggen tyder på at det Silje skriver blir satt pris på. Det bekrefter også samboer Roar Langaard.

– Hadde det ikke vært for henne, så hadde ikke alt dette kommet ut. Gutta på havna lurte på hvordan det skulle ende, men etter at bloggen startet har de blitt mer positive. Nå ser de at det går vår vei, skryter han.

Også på Facebook har bryggesjauerfrua blitt populær. I skrivende stund har hun snart 700 følgere.

Fortsetter

De mange følgerne trenger i hvert fall ikke å bekymre seg for framtiden til bloggen. Den har hun bestemt seg for å fortsette med, uavhengig av hvordan det til slutt går med konflikten ved Oslo Havn.

– Da kan jeg skrive litt om livet som bryggesjauerfrue. Om hverdagslige ting, for dette er ikke noe A4-liv. Med de varierende arbeidstidene Roar har, blir det vanskelig å planlegge. Men det blir nok aldri noen rosablogg, for det finnes ikke noe mer ulukrativt enn å være bryggesjauerfrue, smiler hun igjen.

Politisert

Men først skal kampen om Oslo Havn vinnes.

– Det må ryddes opp i forholdene på havna, slik at det blir levelige forhold for de som har vært innvolvert. Nå brukes mine skattepenger til å få mannen min ut av jobb, sier hun irritert.

Hele konflikten har også gjort at bryggesjauerfrua har blitt mer politisk bevisst enn hun var før.

– Før var jeg en sofapolitiker som argumenterte for og mot det som ble sagt på TV. Hensikten var ikke å gjøre bloggen politisk. Den skulle bare være et verktøy for å kle av påstander og få fram sannheten, men når det blåser som verst, finner man helt naturlig ut hvor man står politisk også, sier hun.

Nå vil den uorganiserte bryggesjauerfrua organisere seg også.

– Jeg er ikke medlem i noen fagforening selv, men det er ingen tvil om at jeg skal organisere meg nå. Man vet aldri hvor man kan møte på drittsekkene i arbeidslivet, sier Silje Kjosbakken, havnearbeidernes Jeanne D'Arc.