Likestilling er ikke en dameting, sa Fellesforbundets Hege Espe. Det var forbundslederen som skulle sagt det.

Men Jørn var ikke der. Det var heller ikke LOs to nestledere, Hans-Christian og Tor-Arne. Og de manglet alle sammen.

I motsetning til sine kvinnelige kolleger i LO-ledelsen og blant forbundstoppene. For der var Gerd og Peggy, Mette og Mimmi, Trine Lise og Anne; bare for å nevne noen.

Det er naturligvis lett å harselere med at en likestillingsdebatt i LO-regi under Arendalsuka bare dreier seg om kvinner. Samtidig er det et tankekors. Og det ble da også påpekt av debattlederen da han introduserte AUF-leder Mani Hussaini, som med et smil repliserte:

– På vegne av alle menn i hele verden.

Hans hovedbudskap var at norsk integrering er en suksesshistorie. Men at man har sviktet kvinnene, som lever hjemme på kontantstøtten. Han tok også et oppgjør med den sosial kontrollen som menn utøver over kvinner.

Bankgården som var åstedet for «Den store likestillingsdebatten» var mer enn fullsatt; mange måtte stå. Tema er viktig og dessverre aktuelt. Og Mani Hussaini var bare en av mange dyktige innledere som filleristet regjeringens likestillingspolitikk. De andre var kvinner.

Spørsmålet er om vi hadde fått en annen debatt om halve salen bestod av menn. Og hva om alle innlederne var menn, styrt av en kvinne?

Dagens replikk stod Aps Anette Trettebergstuen for. Da hun ble spurt om hva som var hennes viktigste tiltak for likestilling, dro hun litt på det før hun sa:

– Da må jeg nesten svare regjeringsskifte.

Det svaret likte alle kjønnene.

Kommentar: Svein-Yngve Madssen