TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Staten har gjennomført årets tariffoppgjør i to etapper. Først inngikk de en avtale med Akademikerne. Så etter mekling, inngikk de en annen avtale med de tre andre hovedorganisasjonene LO, Unio og YS.

Resultatet er at det i staten nå eksisterer to parallelle tariffavtaler. Forskjellen mellom de to avtalene er hvor stor del av lønnspotten skal forhandles lokalt og hvor mye bestemmes sentralt.

To parallelle avtaler medfører selvsagt at det blir mer arbeid på HR-avdelingene – det som før het personalavdelingene. Det skal føres to parallelle lokale forhandlinger, og det skal opprettes to parallelle lønnsstiger. Lønnsnivået for nyansatte blir ikke avgjort før vedkommende har bestemt seg for organisasjonstilhørighet.

• Slik skal tidstyver bekjempes

Kampen mot tidstyvene

Noe av det første Sanner gjorde da han ble kommunal- og moderniseringsministeren var å fremme kampen mot tidstyvene. Det som var viktig var å:

• Fjerne unødvendige oppgaver for å gi arbeidstakerne mer tid til de brukerrettede oppgavene.

• Forenkle prosedyrer og regelverk som skaper unødvendig byråkrati.

Statsoppgjøret har skapt masse ekstraarbeid. I stedet for å fjerne «unødige oppgaver» er det blitt tilført flere. I stedet for å «forenkle prosedyrer og regelverk» har prosedyrene blitt vanskeligere og regelverket mer komplisert. Dette skaper mer byråkrati.

Modernisering av avtalen

Da avtalen med Akademikerne var klar, uttalte Sanner:

– Vi har over lang tid samarbeidet med alle hovedsammenslutningene om å få til en modernisering av hovedtariffavtalen. Gjennom avtalen med Akademikerne har vi kommet et viktig skritt videre med å fornye og forbedre offentlig sektor, sier Sanner.

Dette er i beste fall vås.

• Dette sa Sanner

Å fordoble byråkratiet er verken å fornye og forbedre offentlig sektor.

Så hvorfor gjør Sanner dette? Mannen er ikke dum selv om han serverer vås.

Vil torpedere lønnssystemet

Årsaken er selvsagt at han vil torpedere lønnssystemet i Staten. Det er dette Sanner mener med å modernisere lønnssystemet. Han vil ha minst mulig sentralt og mest lokalt. Lederne på virksomhetene skal bestemme. Det er tilbake til trynetillegg og lua i hånda.

Aftenposten protesterer

Også Aftenpostens lederskribent reagerer på resultatet av oppgjøret i staten:

«Årets oppgjør er derfor ikke sluttsteinen i moderniseringen av lønnssystemet. Vi står snarere ved begynnelsen på en prosess som ingen helt kan vite hvor ender. […]

I fortsettelsen er det også viktig at tendensen til fragmentering av forhandlingssystemet ikke fortsetter. Den sentraliserte lønnsdannelsen har alt i alt gitt Norge et fortrinn, særlig når dårligere tider har satt inn.»

Her kan du lese hele lederartikkelen

Det er ingen som vet hvor dette ender, skriver Aftenposten. Det som er sikkert er, at mange som jobber med personalspørsmål i Staten som gruer seg til de unødvendig kompliserte prosessene de står foran.

Vinneren er tidstyvene.

Taperne i Akademikerne

Taperne er mange av de som er organisert i Akademikerne. I Akademikerne er resultatet av oppgjøret solgt inn som en seier. Mange forventer seg et lønnshopp, men det blir det ikke. For grupper som er konkurransedyktig på det private markedet er vinnerne. Men deres lønnshopp må finansieres av dem som har en utdanning som ikke er så kommersielt attraktiv.

En som er på lønnstrinn 59 i staten, vil ha en årslønn på 501 300 kroner før oppgjøret. Som medlem i LO, YS eller Unio vil vedkommende være garantert en lønnsøkning på 5800 kroner.

Sjekk lønna i hundre bransjer

Subsidierer juristene

Dersom vedkommende er organisert i Akademikerne, vil lønnsøkningen fra 1. mai i år være på 2500 kroner i året med mindre vedkommende er i den attraktive gruppa som får nyte godt av de lokale forhandlingene.

I praksis vil dette si at samfunnsviterne vil subsidiere juristene.

Dette kommer uansett til å føre til uro på arbeidsplassene. En ting er organisasjonskampen som vil kreve ressurser, men praten rundt kaffemaskinen og i korridorene om lønnsforskjeller vil skape ufred og misnøye.

Nok en tidstyv.

Utskrift av Riksmeklerens møtebok for oppgjøret i staten