Tekst: Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Det handler om to venninner og den mangfoldige venne- og venninneflokken rundt dem. De to jentene er Lila og Elena, hvor det er sistnevnte som er fortelleren. Forrige bok endte relativt dramatisk da Lila bare 16 år gammel giftet seg med Stefano og vennskapet mellom de to jentene ble satt på en skikkelig prøve.

Vennskapet blir for så vidt fortsatt utfordret, noe som vel er ganske realistisk i denne alderen. Kjærlighet og hat, beundring og misunnelse følger hverandre tett i tenårene. I Napoli og i verden for øvrig.

Vi er på 1960-tallet. Tema for denne boka er at Lila ganske raskt – ja, allerede bryllupsnatta – skjønner at ekteskapet ikke vil bli noen dans på roser, og at det kanskje kan være like greit å komme seg ut av det så raskt som mulig. Sånt er vanligvis ikke noen spøk i Sør-Europa – Napoli er ikke noe unntak. Lila forelsker seg dessuten raskt i en annen gutt, noe som ikke gjør situasjonen særlig lettere. På sidelinja står Elena og betrakter dette helt til hun en dag trekker litt nordover i landet – til Pisa (ja, byen ved Arnos bredder med det skjeve tårnet) for å videreutdanne seg. Stikk i strid med familietradisjonen. Hun starter en klassereise det skal bli spennende å følge i de neste bindene. For modningen er tross alt merkbar – jentene blir eldre. Og snart er vi på 1970-tallet.

Italiensk hverdagskultur sånn de fleste av oss er blitt kjent med den gjennom en rekke sterke kinofilmer er preget av høyt tempo, stort temperament og brå og sterke sceneskifter. Ferrantes roman bare bekrefter dette inntrykket. Samtidig får hun fram et rørende og solid vennskap, særlig mellom de to jentene som denne kvartetten spinner handlingen sin rundt, men det er også en troverdig beskrivelse av de sterke familiebåndene vi forbinder med italiensk kultur. Har du problemer, kan du alltids ty til et familiemedlem. Og som regel er det mange å ta av.

Det må også være lov å nevne at vi i denne teksten møter en type solidaritet hinsides de politiske flosklene – vi møter mennesker som bryr seg om hverandre på ordentlig. Som viser det, ikke bare snakker om det. Med alle de konsekvensene det får.

Elena Ferrante har med nok en mursteinsroman skrevet ei bok det er verdt å spandere en mengde timer på.