JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Amalie Kasin Lerstang ble nominert til LOs litteraturpris i 2020 med diktsamlingen «Vårs». Nå er hun ute med romanen «Rikt er et folk som har skogen», ni år etter at hun debuterte med romanen «Europa» for ni år siden. Den fikk hun Vesaas’ debutantpris for.

Årets roman handler om Eva Brattheim som er lærer på et lite tettsted eller en by der de fleste kjenner hverandre. En dag blir det klart at kommunepolitikerne går med planer om å bygge en firefelts motorvei gjennom den skogen hun pleier å gå tur i. Eva engasjerer, tar kontakt med kommunen og skriver leserinnlegg i lokalavisa i håp om at hennes motstand vil få politikerne, og andre, til å tenke seg om. Eva får hjelp av sin søster Oddveig, som er langt mer handlekraftig. Her er det kommersielle hensyn som rår, sånn det er i de fleste utbyggingssaker. Evas synspunkt er i mindretall. For å svømme imot strømmen, opponere mot makta og flertallet har aldri vært noen dans på roser. Eva forsøker å innynde seg hos en saksbehandler i kommunen, men er langt ifra sikker på om en sånn strategi fører fram. Forfatter Lerstang skriver fram denne historien på en lavmælt måte og klarer å gi den nokså trivielle og hverdagslige begivenheten til et viktig spørsmål.

Det bør også legges til at hovedpersonen Eva i denne roman ganske nylig har flyttet tilbake til denne småbyen hun kommer fra. Hun er klar over at det kan være bakstreversk å stikke kjepper i hjula for den modernisering og skapning av arbeidsplasser som denne motorveien er ment å bidra til. Å være en bedrevitende naturverner har aldri vært lett. Derfor går hun svært varsomt fram, men virker likevel sikker i sin sak. Et intervju om saken i lokalavisa har hun imidlertid ikke så veldig lyst på. Det blir å stikke seg altfor mye fram. For dette handler jo ikke om henne, det handler om noe større en det.

Det er noe av styrken til denne romanen at hovedpersonen hele tida slites mellom hva som er riktig å gjøre. Hun har tatt et politisk standpunkt hun mener er riktig, men er svært usikker på hvor mye krefter hun er villig til å bruke for å nå fram. Og hun har slett ikke lyst til å framstå i et latterlig lys blant kolleger og venner. Hun både vil og vil ikke, på samme tid. Vi er nok mange som kjenner oss igjen i et sånt dilemma.