JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Sør-afrikanske André Brink skriver rystende romaner fra sitt hjemland, det har han vist mange ganger. Flere av hans bøker er da også oversatt til norsk. For ti år siden kom romanen «Philida». Den er et knyttneveslag av ei bok.  

Det handler om rasisme, som det alltid gjør når Brink griper til tastaturet. Denne gangen tar han for seg det verste utslaget av den – slaveriet. Året er 1832, og vi møter bokas hovedperson Philida, mor til fire barn som hun sjølsagt alle som en har fått med Francis, en av slavedriverne sine. Skjønt, den førstefødte måtte hun drukne like etter fødselen. Hadde hun ikke gjort det, hadde barnefaren gjort det. Å få barn med en av sine slaver, sjøl om svært mange slaveeiere nettopp fikk det, tok seg ikke ut i offentligheten – det gikk på æren løs.

Det er en grusom historie Brink her forteller. Og sterkt nok har han bygget mesteparten av fortellingen rundt sin egen slekt. Han stammer nemlig sjøl fra inhumane slaveeiere. Mesteparten av denne romanen foregår i Cape Town og omegnen rundt.

Philida er imidlertid ei sterk kvinne. Hun finner seg ikke i hva som helst, hun opponerer. Og blir dermed straffet ekstra hardt. Brink legger igjen følelsene når han beskriver en del avstraffelser som flere av karakterene i romanen utsettes for. Her får du det akkurat som det er. Rått og brutalt. Noen scener er så sterke, at det er fristende bare å hoppe over dem. Forfatteren klarer å skape bilder som får sjelen til å vrenge seg, raseriet til å ulme. Jeg grep meg sjøl flere ganger under lesningen til å spørre meg sjøl: Er dette mulig? Hvor grusom kan menneskene bli?

Philida elsker sine barn, en katt og livet. Hun tar kampen opp mot uretten og mishandlingen. Hun er sine venners beste venn. Og det går mot lysere tider. Mot slutten av romanen viser det seg at slaveriet skal oppheves, riktig nok mot en «prøvetid» på fire år hvor de må være i slaveeiernes varetekt.

André Brinks romaner har en sterk tendens til å bli sittende i kropp og sjel ganske lenge. Denne her er nok dessverre ikke noe unntak.