Store gutter gråter
De som husker Sigve Endresens kritikerroste dokumentarfilm om stifinnerprosjektet «Store gutter gråter ikke», husker også Trond Henriksen, en av de sjarmerende karakterene i filmen.
jan.erik@lomedia.no
Prosjektet bak Oslo fengsels murer, avdeling C, som holdt (og holder) til i det gamle fengselssykehuset og som en stund ble brukt som kriminalomsorgens prestisjeprosjekt nummer en. Hit valfartet nye medlemmer av Stortingets juskomité, her fikk rusomsorgen (Tyrili) og kriminalomsorgen endelig til noe sammen, her var det håp. Så lenge det varte. Det varte i hvert fall ikke så lenge for Trond Henriksen. Noe «alle» visste, men ingen snakket så veldig høyt om. Never kill a good story.
Nå har Henriksen skrevet boka «Ingen murer er for høye», ei bok om hans eget og meget turbulente liv i rushelvete og bak utallige fengselsmurer. Ullersmo, Bastøy og Oslo fengsel. Og til slutt Halden fengsel der han treffer igjen sin «far» fra Oslo, fengselsdirektør Are Høidal (tidligere i Oslo fengsel, nå Halden fengsel) som aldri klarte å glemme denne villstyringen. Og det fins noen sånne i norske fengsler, så unik er ikke Henriksen. Men neppe mange – om noen – skriver såpass godt, der er han enestående. For hans epos har blitt ei god bok, og ikke bare for spesielt interesserte.
Hvordan har han fått til dette? Tja, det kan jo skje mangt og mye i et forlag – det er derfor de eksisterer. Men uansett hvordan Henriksens historie begynner, uansett hvor mye sjølmedlidenhet han eventuelt har startet med, og forlaget kan ha redigert bort – den er fraværende i boka. Tekster jeg har lest av tidligere fanger har nesten uten unntak vært preget av en narsissismefaktor som blir slitsom å lese om etter side 100. Dessuten er de ofte preget av en negativitet som også dreper stoffet. Alt er galt, alle er umulige – unntatt de sjøl, da. Henriksen er heldigvis ikke der.
Skjønt, det skal sies at han tar stor plass i boka – det skulle da bare mangle siden den handler om ham og hans liv. Men han skriver med en snert, av og til en humoristisk distanse der også andre personer trer fram. Han er dessuten voksen nok til å innrømme det da han tar feil. Og det skjer ganske ofte. Naturlig nok. Fanger er langt fra ufeilbarlige mennesker. De er bare mennesker. På toppen av det hele klarer han å balansere et ganske jordnært språk, nærmest en typisk fangesjargong, der dette er påkrevet. Samtidig er han analytisk og reflekterende der det er på sin plass. Han framstår rett og slett som mer sympatisk enn den gjennomsnittlige norske fange med skrivekløe. Og langt mer skolert.
Nå hjelper det sjølsagt på lesverdigheten av denne boka at Henriksen har opplevd en del. Og det meste er her tatt med. Innimellom sitter mora hans hjemme på kjøkkenet i Oslo øst og griner sin bitre tårer. Mens Trond er på rømmen, ligger på avrusning eller hva det enn måtte være. Henriksens beskrivelser av rusabstinens er noe av det sterkeste jeg har lest om det temaet på lang tid. Han levner oss lesere aldri i tvil om at dette er sjølopplevd, dette er ekte vare.
Og noe har i hvert fall Henriksen lært etter tida på Stifinner’n – han har lært å gråte. Svart fortvilelse er vel den følelsen som er den mest gjennomgående her. Også den virker autentisk.
En artig side ved Tronds story er hans politiske engasjement for Arbeiderpartiet. Ofte er fanger og tidligere fanger svart apolitiske – ja, nærmest stinn av politikerforakt. Der er ikke Henriksen. Og det kler hans fortelling, det gir den en litt annen dimensjon – også dette skiller den fra den ofte misantropiske fengselslitteraturen.
Skulle jeg ønske meg noe, måtte det være at Henriksen følger opp denne boka med en enda dypere fortelling om hvordan det er å miste friheten – hvordan det er å sone en fengselsstraff. Og kanskje særlig med det perspektivet som det for Henriksen ville være naturlig å innta – rusmisbrukerens perspektiv. Bør tungt belastede rusmisbrukere i det hele tatt sone i fengsel – kanskje de bør få hjelp? Å skrive en sånn type bok er ingen frøkensport om du tar oppgaven på alvor, men den ville være til svært stor nytte for de mange som daglig undrer seg på hvorfor vi er så langt unna å komme kriminalitet og rusmisbruk til livs.
Trond Henriksen:
Ingen murer er for høye
Aschehoug 2016
Trond Henriksen:
Ingen murer er for høye
Aschehoug 2016
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin