JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

I fjor ga han ut «Dem femte dykkeren», en spenningsroman om nordsjødykkerne som vårt oljeeventyr er så avhengig av – nå er Hogne Hongset ute med en ny roman i samme sjanger, men med et annet bakteppe.

Romanen heter «Mafiela», og denne gangen er det kraft- og elektrisitetsbransjen som får svi – Hongset ligger ikke på latsiden. Og forfatteren, som for lengst har passert ordinær norsk pensjonsalder, har en fantasi som mange langt yngre kolleger kunne ha misunt ham. Skjønt, dette er ikke bare fantasi – Hongset tar alltid utgangspunkt i faktiske hendelser, han lar sågar et knippe høyst reelle personer være med i hans fiktive univers. Og det ligger alltid en mening bak, gjerne en samfunnspolitisk sådan. Så også denne gangen. Hovedpersonene er imidlertid diktet opp selv om de absolutt kunne ha eksistert i virkeligheten.

Mafielas bærende figur er Siri Wickstrøm. Utdannet prest, men også en godt skolert litterat. Da den tidligere olje- og energiministeren Fred Kvarme plutselig dør, blir det til at hun forretter i begravelsen. Den avdødes enke tilbyr Siri å skrive biografien om Kvarme, og kort tid etter blir Siris kjæreste funnet drept. Dermed er vi i gang. Så dukker dem opp i tur og orden – brødre, mødre, halvsøsken, adopterte barn, journalister, departementskonsulenter og statssekretærer. Alle viser seg å ha noe med selve historien å gjøre, en historie som ikke her skal røpes i detalj. Men Hongset kan fortelle storys, det er det svært liten tvil om. Alle ingredienser er med, også en dose kjærlighet. Det er langt mer enn død og begravelse. Skal jeg først innvende noe her, måtte det være at Hongset kanskje kan fortelle sine historier enda mer effektivt. Vi må svært langt ut i denne boka før hovedsaken dukker opp. Her handler det nemlig i siste instans om strømpriser, og forvaltningen av statlig felleseiendom. Og det handler om store penger. På side 365 av bokas 414 sider dukker denne dialogen opp: «For det er ikke flaskehalsinntektene som gir den store effekten. De blir bare kjørt fram som argument for å begrunne nye kabler. De store pengene ligger et helt annet sted. Hvor da? På din strømregning, på min også. Og på alle andres. Det var det jeg fortalte deg. Hele poenget med kablene er å få opp prisene her i landet. For det er her det aller, aller meste av strømmen selges. Til deg og meg og alle andre.»

Premisset som viser seg å ligge i bunn av denne teksten er at kraftbransjen i Norge arbeider systematisk for å presse strømprisene opp på et kunstig høyt nivå. Ett av virkemidlene er å legge flere kabler, og å legge dem til utlandet med sikte på eksport. I denne prosessen, der noen tjener mye penger på andres bekostning – og der det er helt maktpåliggende å ha med myndighetene på laget – er det også viktig å holde en del opplysninger svært hemmelige. Og behovet for hemmelighold er et godt virkemiddel spenningsforfattere ikke kan få nok av, det er hemmeligholdet de lever av. Så gjelder det å avduke hemmeligheten i små og fortløpende spenningsskapende drypp. Hongset lykkes bra med det i denne romanen, en roman som av de fire han har skrevet tidligere så langt er den beste i hans forfatterskap. For jeg har en sterk mistanke om at det kommer mer.